Tilhengere ber Gerhard Schröder og utenriksminister Joschka Fischer fortsette under en kampanje i Berlin 15. september 2002. (Foto: Reuters/Arnd Wiegmann)
"Vann, krig og arbeidsplasser". Spissformuleringen kommer fra en valgkommentator i en Berlin-avis, og kan kort forklares slik:
Den høye arbeidsledigheten i Tyskland har vært en hovedsak foran valget. Storflommen i den østlige delen av landet ble et vendepunkt på meningsmålingene.
Og striden om tyskernes rolle i en mulig krig mot Irak, vil spille en viktig rolle for utfallet av valget.
Stor arbeidsledighet
Gerhard Schröder farter land og strand under valgkampen. Her fra et besøk på et stålverk i Georgsmarienhuette 16. september 2002. (Foto: Reuters/Christian Charisius)
Regjeringskoalisjonens og forbundskansler Gerhard Schröders største problem foran forbundsdagsvalget er et tall: 4.018.199.
Tallet angir hvor mange mennesker som var uten arbeid i Tyskland ved utgangen av august – i den siste målingen før valget.
Dermed må kansleren erkjenne at han langt fra har innfridd det løftet han gav til sine velgere i valgkampen for fire år siden.
Da lovet Schröder å bringe tallet på ledige ned fra drøyt 4 millioner til 3,5 millioner i løpet av sine fire år ved makten. Og ikke nok med det, han var uforsiktig nok til å slå fast at dersom han ikke nådde målet, fortjente han ikke å bli gjenvalgt ved neste korsveg.
"Og jeg blir heller ikke gjenvalgt", understreket han.
Nå står han altså ved korsvegen, og strever hardt med å få velgerne til å godta at ytre forhold som 11. september og en svak verdens-økonomi må være sterkt formildende omstrendigheter rundt det brutte valgløftet.
Krutt i kanonene
Edmund Stoiber har stor tro på seg selv, her fra et valgmøte i Weimar 27. august 2002. (Foto: Reuters/Ralph Orlowski)
Uansett har det fatale løftet gitt opposisjonen betydelige mengder krutt i kanonene, og sentrum-høyre-lederen Edmund Stoiber lar ingen anledning gå fra seg til å angripe den høye ledigheten.
Stoiber mener lavkonjunktur og terrorfrykt bare i liten grad forklarer problemet, og hevder det er skattebyrden på de små og mellomstore bedriftene ("Der deutsche Mittelstand") som er for høy, i tillegg til at det offentlige byråkratiet er for dyrt og ineffektivt.
Regjeringskoalisjonen har på sin side engasjert Peter Harz, en av toppene ved Volkswagen-fabrikken (i Schröders hjemby Hannover), til å utarbeide en radikal aksjonsplan for å få ned den høye arbeidsledigheten.
Et mer fleksibelt arbeidsmarked, mindre byråkrati i arbeidsformidlingen, og hjelp til arbeidsledige som vil prøve seg som egne næringsdrivende, er kjernen i forslagene fra den såkalte Harz-kommisjonen.
Håndterte flommen bra
Schröder og hans mannskap på plass da flommet rammet Tyskland tidligere i år. Her fra Salzburg (Arkivfoto)
Frem til en måned før valget så det ut til å gå mot en klar seier for opposisjonen, som lå urokkelig 5-7 prosentpoeng foran på meningsmålingene.
Men hundreårsflommen i det sørøstlige Tyskland ble et vendepunkt. Da de enorme vannmassene strømmet inn over Dresden og andre byer i det tidligere DDR, viste kansleren sine politiske instinkter.
Før opposisjonen forstod alvoret i situasjonen, var Schröder og hans mannskap på plass. Flere av ministrene reiste raskt inn og møtte folk i katastrofeområdene, og det ble satt i verk en omfattende hjelpeaksjon, med enorme pengeoverføringer både fra den tyske staten og fra EU-kassen.
Dette gav seg nesten umiddelbart utslag på målingene.
I løpet av bare en drøy uke var forspranget til opposisjonen kortet ned et bare et par prosentpoeng, og da ytterligere et par uker inn i valgkampen lå de to store - Sosialdemokratene og Unionen - side om side, med i underkant av 40 prosent av stemmene hver.
Når dette skrives – åtte dager før valget – viser målingene at regjeringspartiene for første gang er i ferd med å skaffe seg et markert forsprang.
To målinger gir SPD et forprang på rundt 3 prosentpoeng til Unionen, mens de respektive støttepartiene, De Grønne og Fridemokratene ligger likt med rundt 7 prosent hver.
Krigsmotstand
Gerhard Schröder farter rundt over hele Tyskland under valgkampen. Her fra åpningen av en Porsche-fabrikk i Leipzig 20. august 2002. (Foto: Reuters/Juergen Schwarz)
Allerede tidlig å valgkampen gikk Gerhard Scröder ut med et klart løfte: "Med denne regjeringen blir det ingen tysk deltakelse i en eventuell krig mot Irak".
Schröder har ikke lagt skjul på at han er skeptisk til grunnlaget og motivene for USAs kampanje for å skaffe støtte til et slikt angrep. Og meningsmålingene viser klart at han har et stort flertall av tyskerne bak seg. Dermed synes det klart at regjeringskoalisjonen vil vinne mange stemmer på sitt Irak-standpunkt, selv om opposisjonen har brukt harde ord i sin kritikk mot utspillet.
Edmund Stoiber har beskyldt kansleren for å skade forholdet til USA, og hevder at valgtaktikk er viktigere for regjeringen enn hensynet til hva som tjener landet og kampen mot terrorismen.
Ifølge Stoiber er Schröders valgløfte "en gavepakke til Saddam Hussein", på et tidspunkt da det er avgjørende å øke presset på regimet i Bagdad, slik at FNs våpeninspektører kan få adgang til å reise tilbake til Bagdad.
Men også i opposisjonen er det betydlig tvil om en eventuell tysk krigsdeltakelse, og Stoiber er nøye med å understreke at en slik deltakelse bare kan komme på tale etter et vedtak i FNs Sikkerhetsråd.
Fjernsynets makt
Gerhard Scröder møtte Edmund Stoiber i to TV-dueller foran valget. Her fra TV-sendingen 25. august 2002. (Foto: Reuters/Fabrizio Bensch)
Men moderne valgkamp dreier seg selvsagt ikke bare om saker og argumenter. Kandidatenes opptreden - ikke minst TV-opptreden - blir stadig viktigere også i det "trauste" Tyskland.
I så måte er årets Forbundsdagsvalg historisk. Det er nemlig første gang noensinne at kansleren og hans utfordrer møtes til en direkte TV-duell.
Det ble holdt to dueller. Den første første gikk i privatkanalene SAT1 og RTL, søndag den 25. august, og samlet mer enn 15 millioner seere.
Overraskende for kommentatorene greide utfordreren Edmund Stoiber seg minst like bra som "mediekansleren" Gerhard Schröder, og meningsmålingene som ble gjort like etter debatten, viste at velgerne holdt de to for jevnbyrdige.
Men i den andre duellen, som ble sendt på de to public-service-kanalene, ARD og ZDF, kom kanslerens TV-rutine og medietekke til sin fulle rett. Og denne gangen gikk målingene definitivt i Schröders favør.
En av dem ble utført av instituttet Infratest, og viste at 50 prosent av seerne syntes forbundskansleren var både "mer kompetent", "mer forståelig" og "mer troverdig" enn motstanderen. Bare knapt 30 prosent var av den motsatte oppfatning.
Den samme målingen viste at hele 61 prosent av TV-seerne syntes Gerhard Schröder var "mer sympatisk", mens bare 19 prosent likte Edmund Stoiber best.
Det er likevel farlig å legge for mye i en slik debatt – særlig fordi dette er noe nytt i en tysk nasjonal valgkamp. Dessuten har meningsmålingene hele tiden vist at kansleren som person er bedre likt enn sin utfordrer.
(NRK)
Tilrettelagt av Turid Røkke og Wilhelm Andreas Eilertsen
Fakta om Tyskland: |
---|
Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai 1949, etter at den nye tyske grunnloven trådte i kraft. |
Det daværende Vest-Tyskland bestod av 11 delstater, Baden-Württemberg, Bayern, Berlin (vest), Bremen, Hamburg, Hessen, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Schleswig-Holstein. |
Etter Berlin-murens fall i 1989 ble de fem østtyske delstatene Brandenburg, Meklenburg-Vorpommern, Sachsen-Anhalt og Thüringen innlemmet i den tyske Forbundsrepublikken, som dermed omfattet det samlede Tyskland. |
Samtidig ble Øst- og Vest-Berlin slått sammen til en delstat, og det forente Berlin ble landets hovedstad. |
Den tyske statens fremste representant er forbundspresidenten (p.t. Johannes Rau), men stillingen er av sermoniell art, og Tysklands reelle leder er landets regjeringssjef, forbundskansleren. Siden 1998 har Gerhard Schröder fra Det sosialdemokratiske partiet vært tysk kansler, og han stiller altså til gjenvalg den 22.september. Kansleren velges formelt av landets parlament, Forbundsdagen, ut fra sammensetningen etter valget. |
Andre viktige maktorganer i Tyskland er Forbundsrådet (Bundesrat), som består av representanter for de 16 delstatene, og Forfatningsdomstolen, som kan overprøve et parlamentsvedtak, dersom den mener det er i strid med landets forfatning. |
Det bor drøyt 82 millioner mennesker i Tyskland, derav nærmere 3,4 millioner i landets største by, Berlin. Andre storbyer er Hamburg, med 1,7 millioner og München med 1,2 millioner innbyggere. |
(Av Arnt Stefansen/NRK) |