Valgkamp i jula

Valgkamp i jula er nytt og på ingen måte enkelt for de 15 håpefulle som ønsker å bli USAs neste president.

Skal de gi kampanjemette velgere julefri, og i fare for å skyve velgere fra andre trossamfunn fra seg. Hvor ”kristne” tør de være?

Ukjent politisk terreng

I 2004 var det fire uker mellom julaften og Iowa-valget. Nå er det full overlapping og ingen presedens for hvordan kandidatene kan holde valgtrykket oppe uten å provosere velgere som i julen foretrekker helt andre budskap.

Valgresultatet i Iowa i seg selv er ikke viktig, men som retningsviser for primærevalget i New Hampshire fem dager senere har det stor betydning.

De som skuffer i de to første statene er som regel ferdige, mens de som kommer godt i gang i Iowa og New Hampshire gjerne får et ekstra løft bare på grunn av et godt resultat.

Derfor er utfallet i Iowa den 3. januar langt viktigere enn hva resultatet i en stat med 1 prosent av USAs befolkning skulle tilsi.

Julevennlig TV-reklame

Presidentkandidatene har anlagt en egen julestil i sine sesongtilpassede TV-reklamer.

De fleste sitter foran juletreet og formidler tillit og trygghet. Barack Obama har med seg kone og barn, Rudy Giuliani hvis barn driver kampanje mot faren og er gift for tredje gang, spiller ikke på kjernefamilieverdier, men har med seg julenissen i sin julereklame.

Hillary Clinton sitter omgitt av nydelige pakker til velgerne der presangen er hennes kjernesaker. Mens Mike Huckabee går rett på sak: Som baptistprest og de sosialkonservatives favoritt vil han gjenerobre julen for Jesus.

I det multietniske og religiøst sammensatte USA er det ikke lenger politisk korrekt å si ”Merry Christmas”.

På vegne av kristne velgere inntar Huckabee et kontroversielt standpunkt: Han sier ”Merry Christmas” i stedet for det ny-akseptable ”Happy Holidays” og minner om hvorfor man egentlig feirer jul.

Politisk smertegrense

Iowa er en av USAs minst spektakulære stater, men hvert fjerde år er all oppmerksomhet samlet om ”Haukøyestaten”.

Kandidatene kurtiserer partilag og lokalsamfunn i månedsvis og ”the caucus”, som Iowas spesielle form for politiske allmøter kalles, er en økonomisk gullgruve for staten som ellers lever av landbruk.

Det er i Iowa kandidatene trimmer sine taler og sine staber, og iowanerne elsker det.

Men vil de ha det på maten i jula? Ingen vet, og selv om de fleste kandidatene offisielt tar 48 timers juleferie så har de lagt igjen så mange brosjyrer og beskjeder, så mange TV-reklamer og Internett-hilsener at deres korte fravær neppe blir merkbart.

Men kan dette – forholdsvis beskjedne - aktivitetsnivået allikevel virke mot sin hensikt? Kan kandidatene beskyldes for å ha vanhelliget julefeiringen, slik at det slår tilbake på dem selv når Iowa-velgerne avvikler sine ”caucus” den 3.januar?

Problemet for kandidatene er at ingen har drevet denne type valgkamp i jula før. Og dersom de den 3. januar skulle bli straffet for å ha vært påtrengende overivrige med sin propaganda i jula, så er valget i New Hampshire bare fem dager unna.

 I 1992 gjorde Bill Clinton det svakt i Iowa, men kom meget sterkt tilbake i New Hampshire og fikk navnet ”the Comeback Kid”.

I år er det alt for kort tid mellom de to valgene til å gjenreise tilliten, og alle vet at New Hampshires velgere skjeler til Iowa.

Så de som dummer seg ut i Iowa kan ha dummet seg ut en gang for alle. Alt kan være over, dersom man trår feil i Iowa.

Ikke rart USA følger julekampanjene i Haukøyestaten med falkeblikk. Det er nå det begynner.