Valget i Tyskland trigger Europa

Søndag den 22. september går drøyt 60 millioner tyskere til valg på ny Forbundsdag.

Det er et valg som følges med stor interesse på hele det europeiske kontinentet, fordi EU-stormakten Tyskland på mange måter holder det kriserammede Europas skjebne i sine hender.

Europas økonomiske krise har mange ansikter. Ett av dem vi kjenner best er TV-bildene av Tysklands leder Angela Merkel der hun stiger ut av sin limousin og haster inn til neste EU-toppmøte – eller står i bekymret samtale med sine europeiske kolleger før viktige vedtak skal fattes.

Den dype gjeldskrisa har brakt Tyskland i en klar lederrolle i Europa.

For ingen andre enn EUs økonomiske kjempe har ressurser til å hindre at kriselandene i unionen går dundrende konkurs og at eurosamarbeidet i sin nåværende form bryter sammen.

Et land som i hele etterkrigstiden har vært forsiktig i sin Europa-politikk har, nokså ufrivillig, havnet i en ny og mer krevende situasjon.

• Les også: «Ga finger'n» en uke før valget

Et valg for Europa

Det tyske Forbundsdagsvalget handler ikke bare om hvem som skal være Tysklands leder de neste fire årene. Det handler også om hvem som skal spille hovedrollen i et europeisk drama som langt fra er over.

Det at eurokrisa ikke lenger er en toppsak i mediene, har fått mange til å tro at krisa i all hovedsak er løst. Men sannheten er at EUs kriseland skylder mer penger enn noen gang, at arbeidsledigheten fortsatt er skyhøy, og at bankene fortsatt sitter med råtne lån for enorme summer.

Og langt fra alle er overbevist om at EU og Tyskland er på riktig vei med sin krisepolitikk.

Partiet «Alternative für Deutschland», som ble dannet i vår, har sin egen oppskrift på hvordan krisa skal håndteres.

– Vi vil at de søreuropeiske landene går ut av eurosamarbeidet, slik at de får en egen valuta som kan nedskrives i forhold til eurokursen.

– Dermed kan de gjenvinne sin konkurranseevne, få i gang ny økonomisk aktivitet og redusere arbeidsledigheten, sier Bernd Lucke, leder for «Alternativ for Tyskland».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Unge og sinte

Et tusentall unge europeere har samlet seg foran Kanzleramt, den tyske regjeringssjefens kontor i Berlin, for å demonstrere.

De kommer fra Italia, Spania, Hellas og Portugal og de er en del av Europas største sosiale tragedie – 6 millioner unge arbeidsledige.

Mange av dem er fra Spania, der nærmere 60 prosent av alle arbeidssøkende under 25 år nå er uten jobb.

– Situasjonen i Spania er virkelig dramatisk, sier Miguel Sanz fra Sevilla.

– Det er ikke tilfeldig at tusener og atter tusener spanske borgere nå forlater hjemlandet. Man regner med at rundt 200.000 spanjoler har forlatt landet det siste året, sier han.

Til stede under demonstrasjonen er de tyske Sosialdemokratenes leder, Sigmar Gabriel. Han kommer med kraftig kritikk av EUs politikk:

– Jeg mener at det vi ser her er den største skam for europeisk politikk. Man har brukt 1,2 billioner euro på å redde bankene, og nå vil EU gi et par milliarder for å bekjempe den enorme ungdomsledigheten i Europa.

Fra akutt til kronisk

Den som skal styre Tyskland de neste fire årene har enorme europeiske utfordringer å ta fatt i, selv om den mest akutte krisa er avverget.

Det velrenonmmerte britiske tidsskriftet The Economist har beskrevet situasjonen på følgende måte: «Krisa har gått fra å være akutt til å være kronisk».

Det er altså ingen rask utgang på problemene, selv om det nå er fem år siden den internasjonale finanskrisa startet.

Det betyr at den smertefulle sparepolitikken i de søreuropeiske kriselandene vil fortsette, og at Tyskland vil være et hatobjekt for mange europeere også i årene som kommer.

En helt sentral oppgave for den som vinner det tyske valget blir derfor å bidra til å finne løsninger som skape vekst og arbeidsplasser i de kriserammede landene.

• Les kommentaren: Tysklands raudgrøne røre

Det grønne Tyskland

Men Tysklands rolle i Europa handler ikke bare om penger og økonomi. Et annet prosjekt med store europeiske og internasjonale konsekvenser er den såkalte «Energiwende» – en radikal omlegging av tysk energipolitikk fra atomkraft og fossil energi til fornybare energiformer, som vind og sol.

I øyeblikket sliter de ansvarlige tungt med å få prosjektet til å fungere, men ingen tviler på at det blir gjennomført og at det vil påvirke energipolitikken over hele Europa.

• Les også: Energikaos preger tysk valgkamp - den grønne revolusjonen sliter

«Die Energiwende» har også stor betydning for Norge, fordi tyske myndigheter vil trenge norsk gass som «reserveenergi».

• Les: Energikaos preger tysk valgkamp - den grønne revolusjonen sliter

Økonomiminister Philipp Rösler sier det slik, i et intervju med NRK:

– Vi vil fortsatt trenge gass for å sikre vår strømforsyning i de periodene av året da fornybare kilder som sol og vind ikke leverer nok til å dekke Tysklands behov. Og betingelsene for leveranse av gass fra Norge er førsteklasses, så vi satser på dette også i fremtiden, sier ministeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tyskland og Norge

Tyskland er Norges viktigste handelspartner, og den største mottakeren av norsk olje og gass i utlandet. Det tyske markedet er også viktig for norsk fiskeeksport og for norsk aluminium, for å nevne noe.

På motsatt side i handelsbalansen står tyske kvalitetsprodukter som maskiner til industrien, verktøy, kjemiske produkter, og – ikke minst – tyske biler, som de siste årene er blitt importert i stadig økende grad til Norge.

Tyskland er også Norges viktigste politiske partner i Europa, og en viktig støttespiller og «lyttestasjon» når det gjelder utviklingen i EU. Ikke minst har dette vært tilfelle under den økonomiske krisa de siste årene.

En interessant utvikling etter Murens fall er at nordmenn i økende grad har lagt bak seg sin tidligere reserverte holdning til Tyskland som reisemål og turistland.

De siste årene er Berlin blitt en av nordmenns favorittbyer, og norske turister står nå for rundt 200.000 årlige overnattinger i den tyske hovedstaden.

Den enes død …

Den tyske europapolitikken har mange paradokser. Ett av dem er at Tyskland, som har gått i spissen for sparelinjen som rammer grekere, spanjoler og italienere så hardt, selv har klare fordeler av krisa.

Siden økonomiene i Sør-Europa er så svake holder eurokursen seg lav, noe som gir store økonomiske fordeler for en eksportstormakt som Tyskland. Tysk økonomi kan altså vokse, samtidig som valutaen holder seg svak og inflasjonen er lav.

Et annet paradoks er at mens den tyske sentraløkonomien går godt, og det store flertallet har økt sin inntekt det siste tiåret, så har millioner av tyskerne fått det verre.

En ny undersøkelse viser at forskjellene mellom fattig og rik har økt kraftig, og at det tyske samfunnet er i ferd med å gjennomgå dramatiske endringer.

• Les også: Tysklands sosiale skyggeside

– Dette har store konsekvenser for Tyskland, sier lederen for undersøkelsen, professor Gustav A. Horn, som er vitenskapelig direktør ved «Böckler Stiftung» i Düsseldorf:

– Tyskland var tidligere et likhetssamfunn, men det har endret seg svært mye det siste tiåret. De øverste 10 prosentene har hatt en kraftig økning i sin reelle kjøpekraft, mens de fattigste 30 prosentene er blitt fattigere. Det tyske samfunnet blir stadig mer splittet, sier professoren.

Og de lave lønningene for mange tyskere har også alvorlige konsekvenser for andre EU-land, i første rekke nabolandet Frankrike. Flere bransjer i franske industri er nå i vanskeligheter, fordi bedriftene ikke kan konkurrere med den billige arbeidskraften i Tyskland.

• Les: Griseslaktere slakter tyske lønninger