Valgene i Georgia kan avgjøre Joe Bidens fremtid

Du trodde kanskje valget var over og at Joe Biden og Demokratene hadde vunnet alt? Nei da.

Det er nemlig flere valg. Et av dem er Senatsvalget. Senatet er det ene av den amerikanske Kongressens to kamre.

Det valget er ennå ikke avgjort, og det kan avgjøre hvilket gjennomslag Joe Biden får i sine to første år som president.

Alt eller ingenting

Det som er avgjort, er at demokraten Biden er valgt til USAs president (forutsatt at Donald Trumps rettslige krav om omtelling ikke fører til endring av resultatet).

Demokratene har også fått flertall i Representantenes hus, det andre kammeret i Kongressen. Da gjenstår bare Senatet for at Demokratene har full kontroll over alle de tre politiske maktsentrene. Det hadde Barack Obama i sine to første år som president. De to første årene Donald Trump var president hadde Republikanerne flertall i begge kamrene.

Grunnen til at Senatet ikke er avgjort, er en spesiell regel i delstaten Georgia.

Der krever de nemlig at vinneren må ha over 50 prosent av stemmene i første valgomgang for å bli erklært som vinner. Hvis ikke, må de to kandidatene med flest stemmer møtes til en 2. valgomgang.

Det er det som nå skjer. Siden ingen av kandidatene i de to valgene fikk over 50 prosent, blir det nye valg 5. januar neste år.

• Les også: 10 ting det er greit å vite om presidentvalget

Hvorfor er dette viktig?

Grunnen er enkel.

Akkurat nå har Demokratene 48 senatorer, mens Republikanerne har 50, altså akkurat to mer enn Demokratene. Dermed blir det likt hvis Demokratene vinner begge omvalgene i Georgia. Da er reglene slik i USA at det er visepresidenten, demokraten Kamala Harris, sin stemme som vil avgjøre. I så fall blir det flertall til Demokratene.

Med flertall kan Joe Biden få gjennomslag for den politikken han mener er riktig for USA, selv om Republikanerne er uenig.

Ifølge kilder som New York Times har snakket med, vil Biden trolig forsøke å gjennomføre en stor økonomisk rednings- og stimulipakke for amerikanske bedrifter. En pakke i den nesten ufattelige størrelsesorden 2200 milliarder dollar. Det er ikke ulikt det Demokratene forslo i høst, men som ble blokkert av det republikanske flertallet i Senatet og Donald Trump.

Redningspakken vil etter Demokratenes mening hjelpe delstater og byer som har mistet store skatteinntekter på grunn av de økonomiske konsekvensene av pandemien. Det er også snakk om økte trygdeytelser ved arbeidsledighet, både for enkeltpersoner og bedrifter.

Under valgkampen har Biden også snakket mye om et statlig arbeidshjelpprogram, kalt Public Health Jobs Corps. Det skal etter planen sysselsette 100.000 amerikanere med testing og sporingsarbeid knyttet til korona.

Grunnen til at Republikanerne ikke er for denne pakken, er at den koster svært mye. For å få penger til den, må USA blant annet heve skattene.

Derfor er det mange som mener at Biden vil prøve å samle nok støtte til å heve skatten for bedrifter og de aller rikeste. Det vil si de som tjener mer enn 400.000 dollar, eller rundt 3,5 millioner norske kroner. Dette er Republikanerne sterkt imot.

Hvem vinner?

Det er derfor disse to valgene i Georgia 5. januar er helt avgjørende for Demokratene og Joe Biden. Men hvordan ligger de an?

Det er altså to valg. Et mellom republikaneren, sittende senator Kelly Loeffler, og utfordreren, demokraten Raphael Warnock. I første valgomgang så var det 20 kandidater. Warnock fikk 32,9 prosent av stemmene, mens Loeffler fikk 25,9 prosent.

Det er gjennomført flere meningsmålinger om hvem som vinner et omvalg. Der ligger demokraten Warnock best an på alle målingene, viser tall det politiske nettstedet Fivethirtyeight har hentet inn.

I det andre valget, mellom senator og republikaner David Perdue og den demokratiske utfordreren Jon Ossoff, er det mer usikkert. Perdue fikk 49,7 prosent, mens Ossoff fikk 48 prosent i første valgomgang.

Hvis Demokratene og Biden skal få flertall i Senatet, må de altså vinne begge disse valgene.

Hva er sannsynlig?

Historisk er Georgia en erke-republikansk stat. Sist en demokrat vant presidentvalget her, var i 1992. Da vant Bill Clinton.

Historisk har også de republikanske kandidatene gjort det bedre i omvalgene enn i de opprinnelige valgene.

Siden slutten av 60-tallet har det vært åtte omvalg i Georgia, i sju av dem har den republikanske-kandidaten økt sin oppslutning mer enn den demokratiske.

Så for å vinne begge disse senatsplassene må Demokratene virkelig gjøre noe helt utenom det vanlige.

Hele USAs politiske veivalg står mer eller mindre på spill i Georgia-valgene. Det er alle med politisk innflytelse klar over. Dermed vil dette Georgia bli en politisk slagmark de neste åtte ukene.

Nå er frykten så stor hos Facebook og Google, at de har utvidet det politiske reklameforbudet i Georgia med en måned. De to teknologigigantene forbød all politisk reklame etter valget i frykt for spredning av falske nyheter.

Du kommer garantert til å høre mer om valgene i Georgia i ukene fremover.