Valg i Tyrkia: Sensurerte Erdogans motstander

– Det er ikke rettferdig, selvfølgelig. Folk ser ikke hva opposisjonen vil. Siden de ikke så Kiliçdaroglu, sto de ikke bak ham, sier Azmi Karabulut som NRK møter i Istanbul.

På søndag er det igjen valg i Tyrkia, siden ingen av kandidatene fikk over 50 prosent i første runde.

Sittende president Recep Tayyip Erdogan fikk 49.4 prosent av stemmene, mens Kemal Kiliçdaroglu fikk 44.96 prosent.

Men flere mener at valgkampen ikke er rettferdig. Fordi mediedekningen av president Erdogan har vært skyhøy sammenlignet med Kiliçdaroglu.

– Fremstilt som negativ figur

På den statseide kanalen TRT fikk Erdogan 32 timer medietid mot Kiliçdaroglus 32 minutter i løpet av én måned.

Og på TV-kanalen A Haber TV viste de i helgen et bilde av Erdogan i et program om stemmesedler – mens Kiliçdaroglus bilde og navn ble sensurert.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE) i Europa skrev i sin rapport fra valget at Erdogan har hatt store fordeler av den partiske nyhetsdekningen.

– Etter vår vurdering er ytrings- og mediefriheten begrenset av en rekke lover, sa Jan Petersen leder for OSSE under en pressekonferanse 15. mai i år.

Han siktet blant annet til den nye loven fra oktober 2022, da det ble kriminelt å spre falsk informasjon i Tyrkia, stikk i strid med internasjonale standarder.

– Det at nettsider ofte blokkeres og nettinnhold fjernes, og de pågående arrestasjonene og rettsforfølgelsene av journalister, svekker ytringsfriheten ytterligere.

Petersen sa også at allmennkringkasteren klart favoriserte regjeringspartier og deres kandidater under kampanjen.

– Jeg tror det har skapt en enorm fordel for Erdogan at han kontrollerer mye av de nasjonale mediene i Tyrkia, sier Berk Esen som er førsteamanuensis ved Sabanci universitetet i Istanbul.

Esen mener at den sittende presidenten kan kvele nyhetene slik at han og hans allianse kan få positiv mediedekning.

– Mens opposisjonen og spesielt Kemal Kiliçdaroglu ble fremstilt som en negativ figur som kom til å ødelegge Tyrkia hvis han vant og utgjøre en fare på grunn av hans bånd til PKK.

Den tyrkiske ambassaden har fått mulighet til å kommentere påstandene.

I en e-post til NRK svarer en representant at det er mange offentlige og private TV-kanaler og medieorganisasjoner i Tyrkia.

– Begge partiene deltar ofte i deres programmer.

Får ikke se på kanal som ikke støtter regjeringspartiet

På en kafe på gaten i Istanbul sitter venninnene Nehir og Melika og tenner seg en røyk. Nehir er for ung til å stemme, mens Melika stemte på Kiliçdaroglu.

Hun har sluttet å håpe på at han vinner, men sier at hun tror unge menneskers liv ville ha blitt bedre med ham.

Melika forteller at faren blir irritert når hun ser på en av få kanaler som ikke støtter Erdogan, nemlig FOX News Tyrkia.

– Når jeg slår på FOX News roper han «slå av Fox» for han støtter AKP. Sånn er det her i landet. Du får ikke lov i familien din å se på en kanal som ikke støtter regjeringspartiet. Han mener at Fox også støtter opposisjonen, men det gjør de faktisk ikke. Fox er nøytral, men sier ting han ikke liker å høre.

Professor i Tyrkia-studier Einar Wigen mener at mediene har en sterk slagside.

– Problemet er at i det du skrur på TV-en og blar gjennom får man automatisk tilgang på en masse kanaler som stiller presidenten i godt lys og sprer til dels grove løgner om opposisjonskandidaten. Men man må selv gå aktivt ut og oppsøke hva opposisjonen faktisk står for.

– Er det et rettferdig valg?

– Det som går forut før valget er ikke rettferdig. Det har en sterk slagside. Så om det er et fritt valg? Nei det er det ikke. Det er ingen tvil om at medielandskapet har favorisert Erdogan. Men selv om ikke valgkampen har vært fri og rettferdig, er selve valget reelt, sier Wigen.

– Alvorlig skjevdekning

I en av de mange trange bakgatene i bydelen Besiktas i Istanbul møter NRK Kursat Yazici og Naz.

Begge stemte på Kiliçdaroglu i første valgomgang, og kommer til å gjøre det igjen. De tror fortsatt på en seier.

– Realistisk sett er det en mulighet. For det var både juks og rot i første runde. Mange lot også være å stemme, så de kan faktisk avgjøre hvem som vinner.

– Når det gjelder mediedekning, hvor rettferdig var valget?

– Det har allerede vært en manipulasjon i media i årevis. Alle viser til ulike data. Det er klart at dette påvirker folk, sier Yazici.

Det er også konen Naz enig i.

– Jeg tror det er en alvorlig skjevdekning. Det er diskriminering, sier hun.

– Hvordan får du tilgang til nyhetene?

– Det er ingen objektive medier i Tyrkia uansett. Du kan velge en kanal basert på hva du vil høre. Sosiale medier er også veldig lite troverdige, så vi har ingen kilder å hente nyheter fra. Vi lærer av jevnaldrende, sier Naz.

På søndag er det igjen presidentvalg i Tyrkia.