Regjeringen skal utrede omstridt lovendring

Regjeringen har blitt enige om å utrede en lovendring som gjør det mulig å frata statsborgerskap når en statsborger «opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser» eller frivillig har tjenestegjort i militær tjeneste i utlandet.

Hva dette betyr og hvem denne loven vil kunne ramme, skal utredningen belyse, sier Siv Jensen. Men målet er klart.

– Formålet er å forhindre radikalisering og terror, sier Siv Jensen.

Leder i justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), er ikke sikker på at lovendringen vil ha de ønskede effektene.

– Det sentrale spørsmålet er om Norge blir et tryggere land dersom det blir flere terrorister i Syria med en personlig vendetta mot Norge, eller om det ikke gjør Norge tryggere, sier Tajik til NRK.

Statsløs

Det var i april at Oslo-Frp i en resolusjon til Fremskrittspartiets landsmøte ba partiet om å jobbe for at domstolene skal kunne straffe dem som deltar i krigs- og terrorhandlinger i utlandet, ved å frata dem sitt norske statsborgerskap.

I mars anslo PST at rundt 50 nordmenn har reist til Syria for å delta i krigshandlinger. I resolusjonen sammenlignet fylkeslaget i Oslo slike handlinger med landssvik.

Nå har altså regjeringen bestemt at lovendringen skal utredes.

– Utgangspunktet er at vi ser en økende andel mennesker som reiser for å tjenestegjøre i andre lands krigføring eller bidrar til terrorhandlinger. Da må vi skaffe oss lovhjemler som gjør det mulig å reagere på dette, sier Siv Jensen.

Norsk lov krever at innvandrere frasier seg sitt tidligere statsborgerskap for å få bli norske statsborgere. I tillegg er det lovfestet internasjonalt at et land ikke kan gjøre personer statsløse. Utgangspunktet i folkeretten er at stater kan regulere statsborgerskap fritt selv, men juseksperter sier til NRK at Norge er bundet av internasjonale avtaler som nekter myndighetene å gjøre egne borgere statsløse.

– Vi har internasjonale konvensjonsforpliktelser som gjør at vi ikke kan frata folk statsborgerskapet dersom de blir statsløse. Det er helt klart, sier professor Mads Andenæs ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Dermed kan ikke Norge gjøre personer statsløse.

– Dette handler om å se på mulighetene vi har for å endre norsk lov. Norsk lov i dag setter noen klare begrensninger på dette, derfor vil regjeringen utrede mulighetene, sier Siv Jensen.

Innført i Storbritannia

– Dette brer om seg, og vi ser at flere land gjør det samme, det er en trussel mot flere lands sikkerhet, sier Jensen.

Hun peker på at Nederland, Storbritannia og Danmark kan ta liknende virkemidler i bruk mot statsborgere som reiser til andre land for å krige. I Nederland kan mistenkte Syria-farere nektes å utleveres pass. Myndighetene i Storbritannia har i dag mulighet til å frata en statsborger statsborgerskapet dersom vedkommende kriger i utlandet.

I fjor ble 20 britiske statsborgere, som angivelig deltok i krigshandlinger i Syria, fratatt sitt statsborgerskap, slik at de ikke kunne komme returnere.

Forutsetningen er imidlertid at personen det gjelder også har et annet statsborgerskap. Dette er svært uvanlig i Norge.

– Først og fremst er lovendringen problematisk fordi det neppe vil ramme mange personer i og med at dobbelt statsborgerskap brukes i svært begrenset omfang i Norge, sier Hadia Tajik.

Skal fungere avskrekkende

Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til utredningen ennå, men Tajik stiller spørsmål ved om en slik lovendring vil ha de ønskede effektene.

Trusselen om å miste statsborgerskapet skal virke avskrekkende, men Tajik frykter at lovendringen vil kunne føre til et skjerpet trusselbilde mot Norge.

– Jeg tror man risikerer et enda mer skjerpet trusselbilde mot Norge hvis man fratar noen som er i Syria og har fått terroropplæring der sitt norske statsborgerskap. I slike situasjoner kan de bli værende i et land som kan styrke deres forutsetninger for å gjennomføre terrorangrep, sa Tajik til NRK da Frps forslag ble lagt fram i april.

• LES: – Soloterrorister kan komme til Norge

Tajik mener at det allerede er lovverk som forbyr deltakelse i terrororganisasjoner og planlegge terror.

– Jeg skulle gjerne sett at den type lovverk fikk konsekvenser for personer i Norge i dag. Da må politiet ha ressurser til å kunne ettergå slike saker slik at det får rettslige konsekvenser. Og at personer som lefler med ideen om å reise til Syria for å krige kan bli satt i fengsel, sier hun.