Iran, USA og bomben

Det finnes ingen bevis for at Iran har forsøkt å bygge en atombombe i årene etter 2003. Det er konklusjonen i en av USAs viktigste etterretningsrapporter, National Intelligence Estimate. Rapporten er hemmelig, men en del av innholdet er lekket ut.

Barack Obama og James R. Clapper

President Barack Obama og direktøren for nasjonal etterretning James R. Clapper ser ulikt på Iran og atombomben.

Foto: Evan Vucci / Ap
Gro Holm
Foto: NRK

President Barack Obama og representanter for hans administrasjon skiller seg ikke mye fra Bush-administrasjonen når det gjelder å male fanden på veggen.

Gang på gang refereres det eksplisitt eller underforstått til Irans mål om å skaffe seg atomvåpen. Derfor må straffetiltakene fortsette, derfor må det bygges rakettskjold.

Men i en artikkel i ukeavisa The New Yorker siterer den mange ganger prisbelønte gravejournalisten Seymor Hersh en rekke etterretningskilder som bekrefter at det er svært lite sannsynlig at iranske myndigheter overhodet har tatt noen beslutning om å utvikle atomvåpen.

Rapporten

Med ujamne mellomrom legger den amerikanske direktøren for nasjonal etterretning fram en vurdering som samler trådene fra alle de ulike etterretningsmiljøene, inkludert dem som tapper kommunikasjon og snakker med andre lands agenter.

I februar ble et oppdatert National Intelligence Estimate lagt fram for etterretningskomiteene i Senatet og Representantens Hus, men innholdet ble denne gangen ikke offentliggjort.

Det gjorde nemlig vurderingen fra 2007, men daværende president Bush mislikte sterkt konklusjonen når det gjaldt Iran. Landets etterretningsdirektør sa nemlig at Iran med høy sannsynlighet stanset sitt atomvåpenprogram i 2003, da USA gikk inn i Irak.

Siden har høytstående militære etterretningsfolk hevdet at målet med Irans forberedelser før 2003 var Irak, fordi Iran fryktet at Saddam planla å skaffe seg bomben.

Fortsatt ingen beslutning

Årets oppdaterte vurdering har ikke funnet noen nye belegg for at Iran har til hensikt å bruke sitt anrikede uran til å produsere atomvåpen.

Etterretningsdirektør James R. Clapper begrenset seg derfor til å si at «Iran holder muligheten åpen for å utvikle atomvåpen». Han tror ikke det er tatt noen beslutning.

Men allerede i 2009 viste president Obama til Irans utvikling av atomvåpen, eller jakt på atomvåpen, som trussel mot den internasjonale freden.

Her er det et åpenbart sprik, som av de mest Israel-vennlige i Kongressen blir feid til side med at de ikke kan uttale seg om en hemmelig etterretningsrapport. Selv har Obama gått i bresjen for å skjerpe de internasjonale økonomiske straffetiltakene mot Iran.

Hvor gikk det galt?

Hvorfor, kan en spørre seg? President Obama sa i utgangspunktet at han var innstilt på dialog.

Høsten 2009 var noe på gang. Det kom meldinger om at Irans sjefsforhandler ved Det internasjonale atomenergibyrået i Wien hadde gått med på å eksportere lavanriket uran mot å få tilbake brensel til en medisinsk forskningsreaktor.

Men dette ble siden dementert. Det ble åpenbart at det foregikk en maktkamp inne i Iran, og at president Ahamadinejad og hans administrasjon var utsatt for kritikk fra enda mindre kompromissinnstilte mektige menn.

I stedet for å spille på motsetningene, valgte USA å kjøre hardt mot hardt med utvidelse av straffetiltakene. Obama var allerede høsten 2009 kommet på defensiven i forhold til Israel, hadde Kongressvalget i 2010 innen synsvidde og merket presset fra den Israel-vennlige lobbyen

Ingen katastrofe for verden

Det finnes overhodet ingen ting som tyder på at straffetiltak har hjulpet overfor Iran så langt. Nå er samtalene med Iran kjørt opp i et hjørne, der ingen vil gi seg. Iran fastholder retten til å anrike uran og krever at sanksjonene heves.

De seks landene som deltar i forhandlingene med Iran, Sikkerhetsrådets fem faste pluss Tyskland, krever bedre innsyn og stans i all anriking.

Det internasjonale atomenergibyrået er ikke fornøyd med innsynet i Irans atomindustri. I en rapport datert 24. mai sier IAEA at det er ting som tyder på at Iran forsker på teknologi som kan ha militær anvendelse, men har fortsatt ikke noe grunnlag for å si at landet har vedtatt å produsere våpen.

Den fremste effekten ved en iransk atombombe vil være at Israels kjernevåpen nøytraliseres, sa IAEAs tidligere direktør Hans Blix i januar. Han tviler på at det vil være en katastrofe for verden, liksom han tviler på at Iran er oppriktig når landet hevder at det kun har fredelige hensikter med sitt atomprogram.

Iran kunne vært en viktig regional samarbeidspartner for USA i forhold til Afghanistan, Irak, Syria og Pakistan.

Iran bruker nå åpenbart atomprogrammet som et pressmiddel for større innflytelse i regionen. Dialogmodellen er tilnærmet død.

Nå er det for nær et valg til at Obama kan snu og bruke gulrot i stedet for pisk. Men kanskje om halvannet år?

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt