Trakk ut all virksomhet etter islamistangrep i Algerie

Ved daggry 5. mai 1995 angrep mellom 15 og 20 militante islamister bevæpnet med maskinpistoler og skuddsikre vester et rørbehandlingsanlegg i Ghardaia-regionen i Algerie. De algeriske regjeringssoldatene som sørget for vaktholdet ble nøytralisert med en granat, før islamistene åpnet ild. En algerisk offisér ble drept, fire andre ble skadet.

Deretter beveget angriperne seg over til brakkene der de ansatte lå og sov. Fem arbeidere fra Frankrike, Canada, Storbritannia og Tunisia ble drept. Fire andre unnslapp med livet i behold. Alle var ansatte i selskapet Bredero Price, et selskap som også er etablert i Norge, i dag under navnet Bredero Shaw.

NRK har vært i kontakt med en tidligere Bredero-ansatt, som holdt på å miste to kollegaer i angrepet.

– Han ene, en brite, overlevde ved å gjemme seg blant noen rør. Han andre, en franskmann, fikk sparket inn døra til rommet sitt. Et skap falt ned, og han gjemte seg blant dette. Romkameraten ble drept, sier den tidligere kollegaen, som ønsker å være anonym.

• Les også: Fortsetter ID-arbeidet i Algerie

Firebarnsfar omkom

Nordmannen kjente de to godt, etter å ha jobbet med de overlevende ved et Bredero-anlegg i Norge. Han sier de to kollegaene ble så rystet av angrepet at de siden ikke har villet snakke om hendelsen.

Andre var ikke like heldige. Blant de fem døde i angrepet i 1995 var briten Allan Wilson (44), som tidligere hadde jobbet ved et Bredero-anlegg i Farsund i Vest-Agder.

Wilson, som av arbeidskollegene ble kalt «Napper», var opprinnelig fra Newcastle i Nord-England. Han etterlot seg kone og fire barn, ifølge avisa The Independent.

New York Times, som også omtalte angrepet, skrev at hendelsen skapte tvil om sikkerheten rundt internasjonale bedrifter i Algerie.

• Les også: - Alltid risiko når jihadistar er innblanda

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Grunnen til at vi trakk oss ut

Også det skotske selskapet ble rystet av angrepet på Ghardeia-anlegget. Anlegget lå rundt 100 mil nordvest for In Aménas, der rundt 30 terrorister slo til mot det delvis Statoil-drevne gassanlegget ved daggry onsdag i forrige uke.

Eirik Simonsen, General Manager for Bredero Shaw i Norge sier til NRK.no at terroristangrepet i 1995 er den direkte årsaken til at Bredero i dag ikke har ansatte i Algerie.

– På grunn av hendelsen trakk vi ut all drift i landet. Etter det har ikke Bredero hatt noen produksjon i Algerie, sier Simonsen.

– Fordi det var for farlig?

– Ja, det var i hvert fart på grunnlag av den hendelsen. Vi har levert utstyr til Algerie, men har ikke hatt produksjon der etter dette, sier Simonsen.

I dag har Bredero Shaw over 20 anlegg over store deler av verden, blant annet i De forente arabiske emirater, Indonesia, Brasil, Mexico og i Orkanger i Norge.

Etter det NRK får bekreftet fra flere kilder har selskapet bestemt seg for å ikke etablere seg i Algerie igjen etter angrepet.

– Hendelsen i 1995 var uheldig, og alle relevante data er ute i offentligheten. På dette tidspunktet har vi ikke folk i Algerie, og vi går nøye gjennom lands sikkerhet før vi engasjerer noen personer i noe land, sier HR-ansvarlig Andy Mackie i Bredero Shaw.

• Les også: Utsetter alle Algerie-prosjekter

Fikk hjelp fra innsiden

Åtte år etter angrepet i Ghardeia, i 2003, valgte Statoil å gå inn i Algerie, ved å kjøpe deler av In Aménas-anlegget fra den britiske oljegiganten BP.

Det britiske selskapet Stirling Group ble satt til å overvåke sikkerheten ved anlegget. Men grunnet algerisk lovgivning har de ansatte i selskapet ikke anledning til å bære våpen, og administrerende direktør Mike Lord har overfor NRK.no beskrevet Stirling Groups rolle som en «liaisonfunksjon».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ifølge VG Nett skal algeriske myndigheter ha åpnet for at private vakter kunne bære våpen i 2011. Men Statoil og BP takket nei, fordi man ikke ønsket å ha det juridiske ansvaret.

Dermed var det opp til de algeriske sikkerhetsstyrkene å stoppe terroristene som skal ha kommet i flere Land Cruisere malt i fargene til det algeriske oljeselskapet Sonatrach. De rundt 30 terroristene skal ha fått hjelp av flere ansatte ved gasssproduksjonsanlegget. Den algeriske statsministeren Abdelmalek Sellal sier terroristene kjente anlegget godt, og har bekreftet at de skal ha fått hjelp av minst én ansatt.

Den fem dager lange gisselaksjonen endte med at 29 gisseltagere ble drept. Tre ble fanget i live. 38 gisler ble drept, fem har fortsatt status som savnet.

• Les også: Eksperter: – Sikkerhetsopplegget besto ikke prøven

– Alltid vært høy risiko i Algerie

Trond Omdal var en av rådgiverne og strategene da Statoil besluttet å gå inn i det nordafrikanske landet for ti år siden. For 740 millioner dollar tok over både deler av In Amenas og In Salah, fordi BP ønsket å selge seg ut.

Omdal sier at Algerie ble vurdert som et land med særlig høy risiko.

– Iran og Algerie var nye land hvor Statoil ble operatør. Risikoen for personell ble vurdert høyere i Algerie enn i Iran, og sikkerhetsopplegget var strengere, sier Omdal til NRK.no.

Han sier risikoen ved å gå inn i Algerie ble vurdert til å være høy, men akseptabel.

– Vurderingen til Statoil var på linje med andre internasjonale oljeselskaper, som BP, som var den opprinnelige operatøren på In Amenas, sier Omdal.

• Les også: Sikkerhetsansvarlig: Ikke nødvendig med egne, væpnede vakter

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ikke mange land igjen

Ifølge Finansavisen tjener Statoil rundt én milliard kroner i året etter skatt på sin Algerie-virksomhet.

Professor ved SEROS – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger – tror mangel på ledige områder kan ha medvirket til Statoils' satsing.

– Da Statoil startet sin utenlandssatsing var det ikke så mange land igjen å ta av. Skulle man etablere seg, måtte man til steder med høy politisk risiko – og det har det alltid vært i Algerie, uttalte Ole Andreas Engen til NRK.no i forrige uke.

• Les også: – Vi må ikke trekke oss ut

– Ønsker ikke å kommentere

Statoils pressetalsmann Bård Glad Pedersen ønsker ikke svare på om Statoil kjente til angrepet fra 1995 da de etablerte seg i Algerie.

– Vi gjør løpende vurderinger av sikkerhetssituasjonen ved alle våre anlegg og hvilke beredskapstiltak som er nødvendig for sikkerheten. Det var en fysisk sikring og et militæranlegg rundt gassanlegget. Når vi likevel opplever dette terrorangrepet, må vi åpent og ydmykt gjennomgå alle sider av denne hendelsen, også sikkerheten, for å forstå og lære.

– Men kjente dere til hendelsen ved Bredero Prices' anlegg?

– Det er mange spørsmål og stort behov for svar. Dette arbeidet starter nå, men vi kan ikke svare på spørsmål om hendelser som ligger langt tilbake i tid. Vi må se på alle disse tingene samlet, sier Pedersen til NRK.no.

Kilder: Associated Press, Reuters, LA Times, San Francisco Chronichle, Houston Chronicle, DePaul Business Journal.