NTB - Ole L. Nymoen
Spesialenhetene driver jakt på forbudte våpen, i direkte
konkurranse med FNs våpeninspektører, og etablerer
kommunikasjonsnett i ulike deler av landet.
I tillegg forsøker elitegruppene å komme i kontakt med mulige desertører fra de irakiske militære styrkene og grupper som står i opposisjon til president Saddam Hussein, skriver The Washington Post.
Soldater fra US Marines på vei inn til en strand i Kuwait 12.februar. (Foto: Reuters/Chennely)
Ifølge informerte forsvarsanalytikere arbeider Pentagon ut fra en helt annen strategi i dag sammenlignet med opplegget fra Golfkrigen i 1991. Den gang innledet USA krigen med en 35 dagers luftkrig før bakkestyrkene gikk til aksjon.
Dagens strategi legger opp til en rekke mindre
nålestikkoperasjoner fra spesialenheter og infanteriavdelinger for å sette seg fast inne på irakisk område. Det er også mulig at USAs styrker vil forsøke å omringe Bagdad før luftoperasjonene med massive bombetokter starter for fullt.
Infanteriet i spiss
Det er mulig at infanteriet vil gå inn og okkupere store deler av Irak uten særlig motstand, sier en analytiker som kjenner til tenkningen i Pentagon. Store deler av det vestlige Irak fra Kuwait i sør er ørkenområder.
Sersjant Calvin Coates fra Illinois viser sine medsoldater hvordan kamuflasjen skal legges ved Fort Campbell i Kentucky 12. februar. (Foto: Reuters/John Sommers)
General Tommy Franks som leder planleggingen av en Irak-offensiv var nylig i Det hvite hus for rådslagninger med president George W. Bush. Franks er nå på vei tilbake til Qatar der Sentralkommandoen har sitt midlertidige hovedkvarter og hvor et felttog skal styres fra.
Amerikanske spesialstyrker er blant USAs eliteavdelinger og har høstet stor erfaring fra operasjonene i Afghanistan, der disse spesialenhetene var noen av de første amerikanske soldater som gikk inn.
Det er mulig at amerikanske styrker kan nå helt fram til
Tikrit uten at det blir avfyrt et skudd, sier en
Pentagon-analytiker til The Washington Post. Tikrit er hjembyen til president Saddam Hussein og en av hans viktigste maktbaser.
Byen ligger nord for Bagdad, midt mellom de to flyforbudssonene over Irak.
Kampklare styrker
USA fortsetter styrkeoppbyggingen rundt Persiabukta for fullt, og har i dag om lag 135.000 soldater på plass. Ifølge informerte kilder vil styrken neste uke telle 150.000 mann. I tillegg kommer mindre enheter fra Storbritannia og Australia.
Denne styrkeoppbyggingen går hånd i hånd med den diplomatiske tautrekking som utspilles i FNs sikkerhetsråd og i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Bush har ikke gitt helt avkall på det diplomatiske sporet, men tiden renner ut.
I tillegg til bakkestyrkene har USAs forsvarsledelse nå beordret et femte hangarskip området De fem hangarskip-gruppene i Persiabukta og øst i Middelhavet har hver en flystyrke på 75 jagerfly, tilsvarende det norske flyvåpen.
Pentagon satte onsdag nye 40.000 reservemannskaper i beredskap og dermed er i alt 150.000 reservister innkalt til tjeneste. Ikke siden terroranslagene 11. september 2001 har så mange reservemannskaper vært utkalt til tjeneste.
Krigen i gang
Amerikanske og britiske kampfly har i lang tid drevet sin begrensede krigføring mot Irak inn for de to flyforbudssonene.
Amerikanske fly var tirsdag på vingene og bombet et
utskytningsanlegg for raketter i det sørlige Irak. Onsdag var flyene tilbake for å bombe radaranlegget som styrte
utskytningene.
Den psykologiske krigføringen har pågått en god stund, med
radiosendinger på arabisk og løpesedler, som understreker i
klartekst at militære styrker fra den internasjonale koalisjonen ikke ønsker å skade det irakiske folk.
Men i tillegg er den strategiske krigføringen nå i gang, sier pensjonert general Paul van Riper fra marineinfanteriet og ekspert på krigsplanlegging.
USAs spesialstyrker har blikket rettet mot kurderne i nord og sjiamuslimene i sør. Begge disse gruppene har lite til overs for Saddam, men husker også med bitterhet hvordan USA sviktet dem i 1991.
Hvis amerikanerne klarer å vinne tillit til de to store
folkegruppene, vil Saddam bli redusert til en småfyrste med
råderett over et lite område mellom elvene Eufrat og Tigris, og avgrenset av Tikrit i nord og Bagdad i sør.