Beklagelsen ble vedtatt samme dag som rettssaken åpnet mot et medlem av Ku Klux Klan for drap på tre borgerrettsaktivister i Mississippi i 1964.
Senatet vedtok mandag enstemmig den formelle beklagelsen som var foreslått av den demokratiske senatoren Mary Landrieu fra Louisiana og republikaneren George Allen fra Virginia.
Så mange som 4.750 amerikanere ble lynsjet mellom 1880 og 1960, ifølge historikerne. De aller fleste var svarte i Sørstatene som var beskyldt for mindre overtredelser, eller som var helt uskyldige.
De fleste ofrene ble hengt i trær av en mobb, men begrepet lynsjing kan også innebære at noen blir skutt, brent eller slått i hjel av lovløse mobber.
Landrieu kalte lynsjing innenlandsk terror, og hun gjorde det klart at det eneste riktige er at Senatet beklager sin manglende handling mot lynsjing når USA nå står i første linje i kampen mot terror i resten av verden.
Blokkerte forsøk
Representantenes hus vedtok tre ganger føderale lover mot lynsjing i årene mellom 1920 og 1940, men Senatet fulgte aldri opp trass i at til sammen sju presidenter ba om det. En lov må vedtas av begge kamre for å tre i kraft.
Å gjøre lynsjing til en føderal forbrytelse ville ha åpnet for at den amerikanske staten kunne rettsforfølge de ansvarlige, inkludert lokale politifolk.
Det var stort sett mektige sørstatssenatorer som hindret at Senatet noensinne vedtok at lynsjing skulle bli en føderal forbrytelse. Derfor er det symbolsk viktig at de to senatorene som står bak beklagelsen, begge er fra Sørstatene.
Beklagelsen er rettet mot både ofrene og deres etterkommere. 200 etterkommere var til stede i Senatet da beklagelsen ble vedtatt.
- Det er tragisk, og det er altfor sent. Men det er viktig at Senatet nå snakker åpent om en av de verste flekkene på vår historie og arbeider for å lege sårene som generasjoner lider under, sa senator John Kerry.
Mississippi brenner
Den 80 år gamle baptistpresten Edgar Ray Killen står tiltalt for drapene på Michael Schwerner, Andrew Goodman og James Chaney, som ble til filmen Mississippi Burning.
Av frykt for rasistiske demonstrasjoner var det strenge
sikkerhetstiltak rundt rettsbygningen i Philadelphia i Mississippi. J.J. Harper, som er sjef for Ku Klux Klan såkalt Imperial Wizard var til stede utenfor bygningen da rettssaken åpnet.
Schwerner, Goodman og Chaney, som alle var i 20-årene da de ble drept, deltok i borgerrettskampanjen i Mississippi sommeren 1964 for å hjelpe svarte å registrere seg som velgere. To av dem var hvite fra New York, og den tredje var en svart ungdom fra Mississippi.
Ifølge påtalemyndigheten sto Killen bak bortføringen av de tre mennene etter at de ble løslatt fra det lokale fengselet der de hadde sittet for en angivelig fartsovertredelse.