USAs etterretning mener over 7000 russiske soldater er drept

Tallene over hvor mange som er drept under krigen i Ukraina har sprikt veldig. Særlig gjelder det for antall døde russiske soldater.

Russland opplyste 2. mars i år at 498 russiske soldater var drept. To uker senere er det ikke kommet nye tall, selv om bilder tyder på at mange er blitt drept siden.

Ukrainske myndigheter opererer med langt høyere tall. Tirsdag hevdet de at 13.500 russiske soldater var drept.

New York Times skrev onsdag at tallet var over 7000 så langt. Avisen siterer kilder i amerikansk etterretning som sier at 7000 er et forsiktig anslag.

USA har kommet frem til tallene ved å gå gjennom nyhetsmeldinger, se på videoer av kamper og analyser av satellittbilder.

– Dette ser fornuftig ut. De russiske tallene på 500 er helt usannsynlige. Og det er lite sannsynlig at ukrainerne, siden de er blitt pushet bakover, skal klare å telle nøyaktig, sier oberstløytnant Karlsen.

Hvis tallet på 7000 stemmer, betyr det at tre uker med krig har kostet nesten halvparten av de 15.000 soldatene som Sovjetunionen mistet på ti års krig i Afghanistan.

Tidligere forsvarssjef og seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er likevel ikke overrasket over de høye tapstallene.

– Tatt i betraktning at vi har å gjøre med en høyintensiv, konvensjonell krig mellom to stater med moderne våpen, er antall drepte og sårede ikke høyere enn man må regne med, sier Diesen.

Elendig sanitet

New York Times anslår også at mellom 14.000 og 21.000 russiske soldater er såret i krigen. Anslaget er basert på at man går ut fra at det er 2–3 sårende per drepte soldat.

Oberstløytnant Karlsen er ikke så sikker på at det forholdet passer i denne krigen.

Han viser til at russisk sanitet er jevnt over dårligere enn det vi er vant til i Vesten.

– Så jeg er stygt rett for at de har mistet mye folk på grunn av dårlig sanitet, sier han.

Lange forsyningslinjer gjør at evakueringen av sårede sannsynligvis har vært krevende.

– Da kan det godt hende at antall døde relativt sett er høyt fordi de ikke har fått tilstrekkelig behandling, sier Karlsen.

Soldater deserterer

Karlsen sier at I tillegg til drepte og sårede er det også folk som deserterer eller bare forsvinner til skogs.

– Hvorvidt de deserterer eller bare forsvinner til skogs kan jo være to sider av samme sak. Hvis du har lav kampvilje har du jo en god grunn til å stikke av ved første anledning og finne på en unnskyldning, sier han.

I tillegg kommer folk som bryter sammen av den psykiske belastningen.

– Uten at jeg kan kalkulere det, blir dermed summen av folk som ikke er tilgjengelige og stridsdyktige relativt stor, sier Karlsen.

Flere døde generaler

Så langt under krigen har tre russiske generaler blitt drept under krigen.

Det er generalene Andrei Kolesnikov, Vitalij Gerasimov og Andrei Sukhovetskij. Russland har bekreftet et av dødsfallene, men Nato sier at alle er døde.

Totalt anslår vestlige kilder at det har vært rundt 20 russiske generaler i Ukraina så langt under krigen.

– Tre generaler allerede, det er et sjokkerende tall, sier USAs tidligere ambassadør til Russland, Michael McFaul.

Onsdag sa ukrainske myndigheter at ytterligere en russisk general, Oleg Mityaev, var blitt drept. Den opplysningen er ikke bekreftet av andre

Oberstløytnant Karsen sier at når det gjelder generalene som har falt så er det sannsynligvis fordi ting har gått i stå på grunn av dårlig planlegging, dårlig logistikk og store tap.

– Så har de sendt frem sjefer for å rydde opp i første linje. Simpelthen fordi alt bare har stoppet og ingen har tatt initiativ, sier han,

Karlsen sier at den russiske hæren at de ikke er utdannet på samme måte som vestlige styrker med å ta initiativ og ha stor handlefrihet. De får klare oppdrag som de skal gjennomføre. Hvis det de har fått ordre om ikke fungerer, er det liten tradisjon for å ta initiativ.

– Da må sjefene frem for å prøve å rydde opp og da har noen av dem falt fordi de har vært helt foran, sier han.

Samtidig mener at han selv om det har verdi symbolsk og som propaganda, så skal man ikke overdrive effekten av at generaler blir drept.

– Det finnes alltid en nestkommanderende som kan overta og en under der igjen hvis flere faller, sier Karlsen.

Henter forsterkninger

Før krigen startet skal Russland ha utplassert omkring 150.000 soldater rundt Ukraina.

De store tapene har ført til at russerne nå har hentet inn forsterkninger.

– De overfører styrker fra hele Russland, inkludert fjerne Østen, de henter styrker tilbake fra Nagorno-Karabakh og Armenia, de rekrutterer kontraktører og de får inn syriske leiesoldater. Så de har åpenbart behov for forsterkninger, sier oberstløytnant Karlsen.

Hvor mye forsterkningene vil hjelpe russerne i kampene er han usikker på.

– Kvaliteten på en del av det de får inn nå vil være lavere enn de avdelingene de har brukt så langt, sier Karlsen.

Forventer mer hensynsløs krigføring

Tidligere forsvarssjef Diesen peker på at Russland også har mistet store mengder militært materiell som stridsvogner, helikoptre og pansrede kjøretøy.

Russiske styrker i Ukraina har samtidig hatt store logistiske problemer siden starten av krigen. Videoer på sosiale medier viser at det russiske militæret tar i bruk sivile kjøretøy for å erstatte militære tap.

Det kan påvirke hvordan Russland fortsetter krigføringen de neste månedene, mener den tidligere forsvarssjefen.

Han frykter at russiske styrker i liten grad vil skille mellom militære og sivile mål fremover.

– Russerne kan forventes å gripe til en enda mer hensynsløs bruk av artilleri og flyangrep for å få den militære fremgangen de trenger.