USA bryter atomavtale – får Stoltenberg-støtte

USAs forsvarsminister Mike Pompeo sier i dag at USA starter en seks måneder lang prosess med å trekke seg ut av avtalen, men at de fortsatt er villige til å snakke videre med Russland om nedrustning, for å berge avtalen.

USA sier de trekker seg fra avtalen som ble inngått i 1987 fordi de mener at Russland har brutt den gjennom flere år.

Nato sier i en uttalelse at de fullt ut støtter det amerikanske vedtaket om å trekke seg fra avtalen.

– Alle de 29 Nato-landene er helt sikre på at Russland bryter avtalen, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NRK.

Har diskutert avtalebrudd i seks år

Stoltenberg forteller at Obama-administrasjonen tok opp saken med Russland for allerede seks år siden.

– Vi har siden den gang lagt mange fakta på bordet, og nå har vi kommet til konklusjonen om at hvis Russland igjen ikke overholder avtalen, så vil man trekke seg fra avtalen, sier Stoltenberg.

– Russland på sin side mener at dokumentasjonen vi legger på bordet ikke er riktig, men det finnes etterretning fra flere land over mange år og fra flere amerikanske administrasjoner som tydeliggjør at de rakettene som Russland nå utplasserer bryter atomavtalen, sier Stoltenberg.

Nato-sjefen sier at INF-avtalen er viktig fordi den ikke bare reduserer antallet atomvåpen, men avskaffer en hel klasse med atomvåpen.

Russland beklager

Den russiske presidentens pressetalsmann Dmitrij Peskov sier til russiske medier at det er beklagelig at USA gjennomfører denne avgjørelsen.

– Amerikanerne bestemte seg for å bryte denne avtalen for lang tid siden, hevder Peskov.

• LES OGSÅ: Trump sier han vil trekke USA fra nedrustningsavtale med Russland

Han regner med at russiske myndigheter kommer til å få en formell beskjed fra USA i løpet av morgendagen.

Vil svekke Russland økonomisk

Den russiske viseutenriksministeren Sergej Rjabkov sier til statlig russisk fjernsyn at Russland ikke har brutt rakettavtalen, og er dermed helt uenig med USA.

– Vi mener at denne avtalen trengs, den tjener våre sikkerhetsinteresser og Europas sikkerhet, understreker Rjabkov.

Han mener at det vil være ekstremt uansvarlig å undergrave avtalen med ensidige tiltak.

Viseutenriksministeren sier også at USA planlegger å sette i gang et nytt våpenkappløp som Russland neppe kan vinne.

– Amerikanerne begynner trolig et våpenkappløp for å svekke Russland økonomisk, sier viseutenriksminister Rjabkov.

• LES OGSÅ: Russland: USA tar et farlig steg ved å trekke seg fra nedrustningsavtale

Våpensystemet som er stridens kjerne

Det er det russiske våpensystemet 9M729, også kjent som SSC-8, som er stridens kjerne.

Dette er et helt nytt system for krysserraketter, og en variant av et annet russisk rakettsystem, SSC-7 Iskander-K.

Russland har testet systemet siden 2015, og ifølge amerikanske myndigheter skal det også ha vært utplassert på en base i nærheten av byen Astrakhan ved Volga.

Det er denne utplasseringen som gjør at USA nå mener at Russland bryter INF-avtalen fordi rakettene er plassert slik at de kan nå mål i Europa.

Russland har avvist dette og sagt at det ikke finnes bevis for at landet har utplassert nye raketter som er i strid med avtalen.

Russland sier at rakettene ikke har en rekkevidde som går over 500 kilometer.

Russland har heller ikke villet la amerikanske militære få inspisere disse rakettene, fordi USA nekter tilgang til tilsvarende raketter plassert på atomubåter.

Selv om USA har varslet at de sier opp avtalen, sier både russiske og amerikanske myndigheter at det er muligheter i løpet av det neste halve året å forsøke å finne en løsning som hindre et nytt atomopprustningskappløp i Europa.

En av bærebjelkene i atombalansen

Striden rundt 9M729 kan risikere å sette Europa tilbake til den kalde krigen og 1980-tallet.

Den gangen plasserte USA ut Pershing-raketter i Europa. som et svar på Sovjetunionens utplassering av våpensystemet SS-20.

På begynnelsen av 1980-tallet var forholdet mellom USA og Sovjetunionen svært anspent, ikke minst på grunn av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan like før nyttår 1979.

Men i 1985 kom Mikhail Gorbatsjov til makten i Moskva, og bare to år etter ble den historiske INF-avtalen inngått mellom ham og USAs daværende president Ronald Reagan. Europa startet da å ane en slutt på mer enn 40 år med kald krig.

Kjernepunktet i avtalen er at produksjon og utplassering av landbaserte krysser- og ballistiske raketter med en rekkevidde fra 500 til 5000-kilometer skal være forbudt.

Sammen med avtalene fra 1970-tallet som setter tak på antallet ballistiske atomraketter og stridshoder, har INF-avtalen vært en av bærebjelkene i det som gjerne kalles for atombalansen.

Både USA og Russland vet at de har mer enn nok atomvåpen til å utslette menneskeheten. Samtidig var det avtaler som gjorde at terskelen for å true eller bruke slike våpnene var lagt høyere.