USA skulda for å starte handelskrig

– Dette er eit nytt signal frå amerikansk side, at ein fattar viktige handels- og utanrikspolitiske avgjerder åleine, seier Arne Melchior, som forskar på internasjonal handel ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) til NRK.

Han viser til at lova om sanksjonar som Kongressen vedtok førre veke, og som Donald Trump motvillig underteikna onsdag kveld, er forma ut med omsyn til amerikanske næringsinteresser.

• Les også: Skrev under på sanksjoner – kalte de grunnlovsstridige

Kan også råke EU og Noreg

Også Russland peikar på at sanksjonane er einsidig innført av USA, og ikkje i samarbeid med EU, som også har uttalt seg kritisk om sanksjonane.

Dei kan blant anna påverke arbeidet med gassleidninga Nord Stream 2, som skal gå under Østersjøen frå Russland til Tyskland.

– At USA skal kome først kan ikkje bety at Europa skal kome sist, uttalte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i ei pressemelding førre veke.

Sjefen for det statlege oljeselskapet Rosneft seier til russiske nyheitsbyrå at dei vil forsøke å minimere sanksjonane sin innverknad, og legg til at han sanksjonane allereie har hatt tilbakeverkande følger for USA.

– Eg er redd for at dette vil skape ein ytterlegare splid mellom Europa og USA, og det treng vi ikkje i desse kompliserte og vanskelege tidene, seier Christian Tybring-Gjedde, utanrikspolitisk talsmann for Frp.

Han er uroa for at sanksjonane også ville ha verknader i Noreg.

Tore Myhre, avdelingsdirektør i internasjonal avdeling i NHO, meiner det er for tidleg å seie om norske selskap blir skadelidande, men peikar på at norsk næringsliv allereie er hardt råka av dei sanksjonane som kom etter at Russland annekterte Krim i 2014.

Trump får ikkje lenger bruke forhandlingskunsten

Russland har allereie svart med å krevje at USA nedskalerer sin diplomatiske representasjon i landet, og statsminister Dmitrij Medvedev omtalar det som eit dødsstøyt i forholdet mellom Russland og USA.

Medvedev seier at det at Trump gir etter for Kongressen viser kor lita handlekraft han har, og meiner at den amerikanske presidenten har blitt audmjuka.

Trump sjølv har også vore oppteken av å understreke kløfta mellom hans syn og Kongressens, og meiner lova undergrev hans evne til å gjere avtalar med handelspartnarar.

– Ved å avgrense leiarens fleksibilitet, vil loven gjere det vanskelegare for USA å inngå gode avtalar for det amerikanske folket, og det vil drive Kina, Russland og Nord-Korea mykje nærare kvarandre, seier han i ei fråsegn.

Melchior peikar på at lova kan sjåast som eit kompromiss:

– Trump har vore ein hardliner i møte med Nord-Korea og Iran, medan rykta har gått i motsett retning når det gjeld Russland.

No trur han at Kina er neste land ut, eit der Trumps retorikk har vore svært krigshissande når det kjem til handelspolitikk.

• Les også: Iran: –I USA bryt med atomavtala
• Les også: Diplomatikrigen mellom USA og Russland: – Amerikanerne må ta til fornuften