Her i USA blir beslutningen om å sende ubemannede fly, eller droner, inn over Syria for å samle informasjon om IS sett på som forløperen til en militær aksjon.
Flyangrep mot IS i nabolandet Irak er allerede i gang, og ekstremistene i Den islamske staten opererer som om det ikke finnes noen grense mellom Irak og Syria.
Men president Barack Obamas dilemma er at han ved å bombe IS indirekte støtter det regimet han håper opposisjonen skal klare å fjerne.
Det syriske regimet spiller på dilemmaet ved å tilby samarbeide.
- Les også:
Har ikke råd til å være «myk»
Utenriksminister Walid Muallem sa mandag at Syria er villig til å arbeide med det internasjonale samfunnet, inkludert USA og Storbritannia, for å takle IS og ekstremistene i Al Nusra-fronten.
Men han gjorde det også klart at Syria ikke aksepterer amerikansk alenegang.
– Enhver krenkelse av Syrias suverenitet vil bli oppfattet som en aggressiv handling, sa Muallem.
Det amerikanske svaret er et klart «ja vel, men vi gjør som vi vil».
Obama har ikke råd til å bli oppfattet som myk overfor Assad-regimet nå. I tre år har han sagt nei til å gripe inn militært for å stanse det som for øyeblikket er den blodigste borgerkrigen i verden.
I fjor høst ble han «reddet» ved at Russland tilbød seg å samarbeide om å få tilintetgjort Syrias kjemiske våpen. Så lenge det prosjektet pågikk, var Syrias president Assad i praksis fredet.
- Les:
Bashar al-Assad stemmer ved det omstridte valget i Syria.
Foto: HO / AfpVann på mølla for kritikerne
Når de kjemiske våpnene nå er ute av Syria, øker kritikken av Obama og hans mangel på langsiktig strategi.
Kritikerne fikk mye nytt vann på mølla med offentliggjøring av videoen som viser henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley i forrige uke.
– Presidenten prøver å minimalisere trusselen vi står overfor for å rettferdiggjøre at han ikke endrer sin forfeilede strategi, sa den mektige republikanske senatoren Lindsey Graham mandag.
Han tilhører den delen av det republikanske partiet som ønsker mer bruk av militæret som instrument i USAs utenrikspolitikk. Den amerikanske Kongressen er på ferie til 8. september, så det er få folkevalgte som blander seg i diskusjonen om Syria-strategien for øyeblikket.
Men det er velkjent at mange er engstelige for «mission creep», at en begrenset flykampanje vokser til flere års involvering i den syriske borgerkrigen.
- Les:
Hva dronene skal gjøre
Dronenes oppgave blir å samle informasjon som gjør det mulig å velge ut mål for senere angrep mot IS, mener militære analytikere som har uttalt seg her i USA.
Det dreier seg om treningsleire, lagre av militært utstyr, troppeforflytninger og forsyningslinjer.
Presidentens talsmann, Josh Earnest, har sagt at Obama vil konsultere med Kongressen, men ikke nødvendigvis vil be om godkjenning fra de folkevalgte før han eventuelt bestemmer seg for å gi grønt lys for angrep mot IS i Syria.
Presidenten har så langt ikke tatt noen beslutning om et slikt angrep, sa Earnest mandag. Hvis det blir snakk om luftangrep, kan det enten skje ved hjelp av droner, B-52 stealth bombefly eller med raketter som skytes ut fra skip.
IS, tidligere ISIL, i Tel Aybad i Syria.
Foto: STRINGER / ReutersObama: Vi glemmer ikke
– Beskjeden til alle som skader våre folk er enkel: Amerika glemmer ikke. Vi når langt. Vi er tålmodige. Rettferdighet vil skje, sa president Obama i dag til årsmøtet i Den amerikanske legionen, en av veteranorganisasjonene i USA.
Men han lovet også at det ikke blir snakk om å sette inn «boots on the ground», eller bakkestyrker, overfor IS. Han forsvarte seg også mot kritikere som hevder han tok feil beslutning da han trakk samtlige amerikanske soldater ut av Irak.
– Vi gjorde det riktige, sa Obama – uten nærmere begrunnelse.
Historien som fortelles om og om igjen av demokrater her i USA er at det var den irakiske regjeringen som sviktet da den ikke sørget for å integrere sunnimuslimske soldater i hæren og ikke sørget for å gi sunnier nok sentrale posisjoner i regjeringsapparatet.
USA forsøker nå å blåse liv i den strategien de mente var så vellykket i Irak fra 2006-2007, nemlig å væpne og kjempe sammen med moderate sunnier mot ekstremistiske sunnier.
I Syria har bildet vært mer kaotisk, og Obama-administrasjonen har nølt med å sende våpen inn til de moderate gruppene, blant annet av frykt for at de ville ende opp i hendene på Al Nusra-fronten og IS.
Men i slutten av juni i år la administrasjonen fram et forslag om å bevilge 500 millioner dollar til trening og militært utstyr til den irakiske opposisjonen. Nøyaktig hva slags militært utstyr USA tenker å sende til opposisjonen er ikke kjent.
- Les:
Assad-vennlige styrker i Syria.
Foto: OMAR SANADIKI / ReutersSamarbeid med andre
Forsvarssjef Martin Dempsey sa i forrige uke at trusselen fra IS må bekjempes «på begge sider av det som for øyeblikket er en ikke-eksisterende grense mellom Syria og Irak».
En talsmann for Dempsey har siden uttalt at det er viktig med en «koalisjon av kapable regionale og europeiske partnere».
Vi vet at USA nå samarbeider både med regjeringen og med kurdiske styrker på bakken i Irak. Men hvem kvalifiserer til et samarbeid på bakken i Syria?
Den frie syriske hæren (FSA) har ifølge rapporter i pressen lenge blitt trent av amerikanere i hemmelige leire, blant annet i Jordan. Men FSA er ingen godt organisert hær som kan fungere som amerikanernes forlengede arm på bakken.
Tyrkia har åpenbart en egeninteresse av å få en slutt på borgerkrigen i Syria, men er også et NATO-land, og entusiasmen for soldater på bakken er ikke større blant andre NATO-medlemmer enn i USA.
Tyrkia kan skjerpe kontrollen med egen grense, men det hjelper lite, så lenge Irak ikke har kontroll over sin grense mot Syria.
Andre NATO-land kan bidra med penger, materiell og kanskje noe etterretning. Men IS kontrollerer allerede store områder i to stater, og det meste en kan oppnå på kort sikt er trolig å bremse framrykkingen til nye områder, i alle fall så lenge USA ikke vil samarbeide med syriske regjeringsstyrker.
- Les:
