Hopp til innhold

USA sender 300 militære rådgivere til Irak

USAs president Barack Obama sender opptil 300 militære rådgivere for å hjelpe Iraks regjering med å slå tilbake mot den sunnimuslimske opprørsgruppen ISIL.

Obama om Irak

SE VIDEO: – Amerikanske soldater skal ikke kjempe på nytt på bakken i Irak, understreket Barack Obama.

Det opplyste president Barack Obama på en pressekonferanse i kveld norsk tid.

Før møtet med pressen satt Obama i et langt møte med sine nasjonale sikkerhetsrådgivere.

Skal få hæren på rett kurs

– De siste dagene har vi utplassert militære enheter i området. Vi er forberedt på å utføre målrettede militære operasjoner, men amerikanske soldater skal ikke tilbake til direkte kamphandlinger, understreket president Obama to ganger under pressekonferansen.

En militær talsmann opplyste til det franske nyhetsbyrået AFP før Obamas kunngjøring at rundt 100 spesialsoldater skulle sendes til landet.

Obama bekreftet ikke denne opplysningen, men presiserte heller ikke direkte hvilke funksjoner de militære rådgiverne skal ha utover at de skal trene, rettlede og støtte de irakiske regjeringsstyrkene.

Dette for at regjeringshæren skal makte å forsvare Bagdad og Sør-Irak mot den framrykkende ekstremistgruppen ISIL og gjenerobre områder som nå er under sunniekstremistenes kontroll.

Den irakiske regjeringshæren, som fikk store mengder militært materiell og grundig opplæring før amerikanerne forlot landet, har ikke vist seg veldig motstandsdyktig før de siste dagene, hvor de har fått støtte av sjiamuslimske militsgrupper.

Håpet er at de amerikanske rådgiverne og soldatene skal få forbedret alt fra logistikkoperasjoner til etterretning.

Med det amerikanske bidraget følger et stort apparat med fly- og helikopterstøtte, hangarskip, transportenheter, etterretningsenheter og medisinsk personell som skal sørge for at de som skal utføre det som kalles militær rådgiving skal være så trygge i oppdraget som de kan bli under krigsforhold.

– Så det reelle bidraget blir langt større enn de 300 militære rådgiverne som presidenten tallfestet, sier NRKs Washington-korrespondent Gro Holm.

Overvåkingsfly allerede på vingene

USA har allerede sendt F-18-jagerfly på vingene over Irak for å bedre oversikt over opprørernes posisjoner. Flyene kommer fra hangarskipet «USS George H.W. Bush» i Persiabukta, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Vi er forberedt på å opprette felles operasjonssentre i Bagdad og Nord-Irak for å utveksle etterretningsinformasjon og koordinere planene for å konfrontere terrortrusselen som ISIL utgjør.

– Irak må ikke bli en frihavn for terrorister, sa den amerikanske presidenten.

Irak har bedt USA om å gå til luftangrep mot de militante ekstremistenes stillinger, men den amerikanske presidenten og hans regjering har nølt med å etterkomme ønsket.

Luftangrep ble ikke direkte utelukket av Obama på pressekonferansen, men sa at dette ikke planlegges for nå. Det åpne spørsmålet er om dette vil skje gjennom konvensjonelle angrep eller droner.

Han var nøye med å understreke at det som nå skjer, skjer i nært samarbeid med irakiske myndigheter.

Få sunnimuslimer på «rett side»

Det antas at amerikanerne skal forsøke å overtale tidligere sunnimuslimske samarbeidspartnere, som stammeledere og militsgrupper, til å velge regjeringens side fremfor ISIL.

Flere tidligere soldater og offiserer med sunnimuslimsk bakgrunn skal ha sluttet seg til ISIL, mye på grunn av den systematiske utfrysingen av sunnimuslimer som pågår fra offisielt hold.

Flere peker på statsministeren Nouri al-Maliki som den ansvarlige for denne strategien. Det gjør også USA.

– Vi vil støtte Iraks regjering i konfrontasjonen med ISIL. Men til syvende og sist er dette et problem som må løses av irakerne, sa Obama.

– Iraks ledere må komme over sine motsetninger og utarbeide en plan for fremtiden. Dette gjelder både sunnimuslimer, sjiamuslimer og kurdere, sa Obama, men rettet den klareste advarselen til Maliki.

– USA velger ikke Iraks ledere, det gjør det irakiske folk. Men bare ledere som har en inklusiv agenda kan vinne tilliten fra et samlet folk. Den nåværende krisen blir en test på om statsminister Maliki makter å utvise et inkluderende lederskap, sa Obama.

Den amerikanske presidenten varslet også en diplomatisk offensiv i et forsøk på å få stabilisert Irak. Han sa at Iraks naboland har egeninteresse av at en borgerkrig i Irak unngås. Flere av nabolandene er sterkt bekymret for hva som nå skjer i Irak, inkludert Iran.

– Vi har gitt Iran beskjed om at det er viktig, også for dem selv, at de ikke foretar seg noe som vil oppmuntre til mer sekterisk splittelse, sa Obama.

Hans presidentkollega i Iran, Hassan Rouhani, har sagt seg villig til å samarbeide med USA for å gjenopprette sikkerheten i Irak. De to landene har ikke hatt formelle diplomatiske forbindelser siden 1979, da amerikanske diplomater ble tatt som gisler.

Utenriksminister John Kerry reiser en av de nærmeste dagene til Midtøsten og Europa med Irak på samtaleagendaen. Amerikanske diplomater skal inn og overtale irakiske politikere om å samarbeide.

Demokrater skeptiske

Partifeller av presidenten er svært skeptiske til en ny involvering i Irak. Mange av dem stemte imot den amerikanske invasjonen i Irak i 2003, og de utkjempet mange politiske slag i Kongressen under daværende president George W. Bush for å få avsluttet det amerikanske engasjementet.

Obama selv var både mot invasjonen og for en hurtig tilbaketrekning, det siste som senator og som nyvalgt president.

Nancy Pelosi, leder for Demokratene i Representantenes hus, har bedt presidenten utvise varsomhet når det gjelder å blande seg inn i Irak på nytt.

Hun mener historien med militære operasjoner viser at «det ene vil følge etter det andre» når man først er i gang.

Hun og andre fremtredende representanter var i går kveld i møte med presidenten, og ble da ifølge CNN trolig informert om hva som nå ligger på bordet.

Republikanerne, inkludert senator John McCain som var Obamas motstander i presidentvalget i 2008, derimot mener det man nå ser i Irak er resultatet av en forhastet tilbaketrekning.

Presidenten derimot mener Irak-krisen bør ses fra en annen vinkel. At det som nå skjer, er et arr fra USAs invasjon og krig i landet.

– Det er helt tydelig at USA må stille vanskelige spørsmål før vi går til militære skritt i utlandet. Det spørsmålet må være: hva er riktig for USAs sikkerhet? sa presidenten og siktet trolig til at invasjonen av Irak viste seg å være bygd på feil premisser og falske opplysninger.

SISTE NYTT

Siste nytt