Den amerikanske ambassaden i Kabul la torsdag ettermiddag ut en melding på sin nettside. Der ber de alle amerikanske borgere som befinner seg i landet umiddelbart om å reise ut av landet med første tilgjengelige rutefly.
Samtidig kunngjorde forsvarsdepartementet at 3000 amerikanske soldater er på vei tilbake til Afghanistan. De skal hjelpe til med å beskytte flyplassen under evakueringen. Fra før av er 650 amerikanske soldater stasjonert der.
Talsmann i Pentagon, John Kirby, opplyste på et pressemøte at den første gruppen består av tre marineinfanteribataljoner som skal forflyttes til den internasjonale flyplassen i Kabul løpet av de neste 24 til 48 timene.
Kirby understreket at verken flyplassen eller soldatene skal brukes til å angripe Taliban.
Det er avgjørende med uhindret adgang til flyplassen hvis tusenvis av vestlige borgere skal evakueres på kortest mulig tid.
Rådet om å dra inkluderer også ambassadeansatte. Flere hundre soldater med ansvar for evakueringen har allerede ankommet ambassden.
I tillegg er store kampstyrker i beredskap, inkludert 2000 marineinfanterister som på en dags varsel kan sendes inn i landet fra Pakistan for å evakuere ambassadepersonellet, skriver nyhetsbyrået AFP.
En talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet sier til nyhetsbyrået Reuters at ambassaden og konsulatet foreløpig ikke stenger helt ned.
Den amerikanske ambassaden har 4000 ansatte, 1400 er amerikanske statsborgere mens resten er lokalt ansatte. USA har startet å frakte ut afghanere som har arbeidet for dem i ulike posisjoner.
Frykter Kabul faller innen 30 dager
Den amerikanske beslutningen kommer etter at Taliban har tatt kontroll over stadige nye byer de siste dagene.
Militære tjenestemenn sier til The New York Times at de frykter Taliban inntar Kabul innen 30 dager.
Andre derimot hevder at det ikke er for sent å hindre at hovedstaden faller, spesielt ikke hvis regjeringsstyrkene trapper opp motstanden.
Ifølge avisen forsøker amerikanske forhandlere å få et løfte fra Taliban om at de ikke skal angripe ambassaden hvis de skulle erobre Kabul.
Storbritannia sender også forsterkninger på 600 soldater, ifølge Reuters. De skal hjelpe britiske borgere og lokale tolker med å komme seg ut av landet.
Beskjeden kom like etter at USA hadde kunngjort sin beslutning.
Selv om hovedstaden fremdeles er under den afghanske regjeringens kontroll, nærmer Taliban-styrker seg. De kontrollerer nå flere av de viktigste innfartsveiene.
I Kabul ligger alle de utenlandske ambassadene og kontorene for ulike utenlandske organisasjoner, inkludert FN, innenfor det som kalles «den grønne sonen». Denne er sterkt bevoktet av både afghanske og utenlandske sikkerhetsstyrker.
NRK har vært i kontakt med det norske Utenriksdepartementet som sier de følger situasjonen løpende og er beredt til å sette iverk tiltak for å ivareta sikkerheten til norske borgere og ambassadeansatte.
- Les også:
Allerede 4. august bad UD norske borgere om å forlate Afghanistan.
På fremmarsj flere steder
Torsdag ettermiddag ble den strategiske byen Ghazni, som ligger langs hovedveien mellom Kabul og Kandahar, vel 15 mil unna hovedstaden, erobret.
Afghanske tjenestemenn bekreftet at Taliban-representanter heiste sitt flagg i byen etter timer med harde kamper.
– Fienden tok kontroll, sa innenriksdepartementets talsperson Mirwais Stanikzai til internasjonale nyhetsbyråer. Han la til at kampen mot Taliban fortsetter.
- Les også:
Samtidig kom det meldinger om at Taliban hadde tatt kontrollen over politihovedstasjonen i landets tredje største by Herat, som ligger i den vestlige provinsen med samme navn.
«Fienden flyktet» skriver Taliban i en uttalelse på Twitter.
Taliban-soldatene skal ha overtatt militære kjøretøy, våpen og ammunisjon som politistyrkene etterlot seg, ifølge en reporter fra nyhetsbyrået AFP.
En krigsherre utenom Taliban skal enn så lenge ha kontroll over guvernørbygningen og andre offisielle kontorer.
- Urix forklarer:
En talsmannen for de afghanske sikkerhetsstyrkene bekrefter at de har trukket seg ut av Herat.
– Vi måtte forlate byen for å unngå mer ødeleggelse, sier talsmannen ifølge nyhetsbyrået AFP.
I løpet av under en uke har Taliban erobret 11 provinshovedsteder. I tillegg er de i ferd med å beleire og angripe flere andre. Dette inkluderer byer og områder de ikke hadde særlig fotfeste i da de styrte Afghanistan før den vestlige invasjonen i 2001.
Gruppen har nå kontroll over rundt to tredeler av landet, spesielt i nord og vest.
En høytstående amerikansk tjenestemann mener at Mazar-e-Sharif, den nordlige byen hvor de norske styrkene i sin tid var stasjonert, også snart kan falle.
I tillegg er Kandahar og Lashkar Gah sør under beleiring, selv om regjeringsstyrkene her foreløpig holder stand. Kandahar var tidligere Taliban-bevegelsens hovedsete.
Håpet det beste, fryktet det verste
Det som har skjedd de siste dagene, gjør den norske forsvarssjefen bekymret.
– Vi hadde håpet på det beste, at det ble en politisk forhandlet løsning. Og så fryktet vi det verste. Det vi ser nå, er at det verste er i ferd med å skje, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.
Han følger nøye med på utviklingen i Afghanistan. Både på grunn av ansvaret han har for de norske soldatene som fortsatt befinner seg i Kabul, men også fordi han har kontakt med sine afghanske samarbeidspartnere.
– Vi har fortsatt norske soldater i Kabul, som driver feltsykehuset der. De føler seg trygge i dag og de vurderer sikkerheten fra dag til dag. Men vi er uansett bekymret over at Taliban overtar stadige nye områder, sier Kristoffersen.
- Les også:
Mye kollapser
Forsvarssjefen har selv erfaring fra Afghanistan, som operasjonsoffiser i Forsvarets spesialkommando.
Han – i likhet med flere – legger merke til hvor raskt de afghanske strukturene som er blitt bygget opp siden 2001 tilsynelatende kollapser, inkludert de militære styrkene.
Mens afghanske soldater har kjempet hardt enkelte steder har andre gitt seg uten kamp, spesielt rundt provinshovedstedene i nord.
- Les ytringen:
- Les også:
Men Norges øverste militære leder vil ikke si at opptreningen og innkjøp av utstyr som skulle gjøre det afghanske militæret i stand til beskytte landet, ikke har utgjort en forskjell.
– Det har hatt effekt på noen styrker. Jeg har vært med og trent opp de afghanske politistyrkene i Kabul, det som er spesialpolitienheten deres. Disse er fortsatt intakte og står for sikkerheten i Kabul, sier Kristoffersen.
Men forsvarssjefen, som er kjent for ikke å skjule seg bak bortforklaringer, sier også:
– Samtidig ser vi nå at den store produksjonen av den afghanske hæren og mindre politistyrker ute i provinsene ikke har lykkes på samme nivå. De har måttet gi seg for overmakten som Taliban har representert de siste ukene.
Deler av oppdraget er vellykket
Mange internasjonale analytikere er i ferd med å felle sine dommer over den vestlige innsatsen i landet med den krigsfylte fortiden.
Kristoffersen svarer med både/og når NRK spør han om oppdraget i Afghanistan – som Norge har vært med på – kan sies å ha lykkes.
– Deler av oppdraget var vellykket. Det å ikke gjøre at Afghanistan ble en trygg havn for terrorister ble oppnådd veldig tidlig, når vi fikk slått de siste restene av Al Qaida og kastet Taliban i årene 2001/2002.
– Så startet vi på oppdraget som gikk på nasjonsbygging. Det kan vi ikke si har vært vellykket.
– Vi ser at afghanske sikkerhetsstyrker i provinsene rakner. Vi ser at landet er korrupt. Og vi ser at det ikke kommer til noen politisk enighet med Taliban. Så selve fredsprosessen rundt Afghanistan, etter de første innledende kampene, har ikke vært vellykket, erkjenner forsvarssjefen.
Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: