Kina kaster ut journalister fra tre av USAs største aviser

Kina har beordret journalister fra New York Times, Washington Post og Wall Street Journal til å levere inn sine pressekort innen 10 dager. Det innebærer at de vil få sine visum kansellert, og vil måtte forlate landet innen kort tid.

Varselet gjelder alle med visum som går ut i løpet av året, og så vidt NRK kjenner til, skal dette være minst 13 reportere.

Dette er den siste av flere hendelser den siste tida der de to landene har lagt begrensninger på arbeidsmulighetene til motpartens journalister.

– Jeg beklager Kinas avgjørelse. I en utfordrende tid vil mer informasjon og åpenhet bidra til å redde liv, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo på en pressekonferanse tirsdag.

Kinas aksjon kommer etter at USA har endret statusen til kinesiske mediebedrifter i USA, og er tydelig på at det er en gjengjeldelse.

• Argumentasjonen fra Kinas utenriksdepartement kan du lese her.

– Dette er en alvorlig opptrapping, skriver New York Times

Blir ikke lenger behandlet som journalister

I februar kunngjorde USAs utenriksdepartement at journalister som jobber for Kinas statskontrollerte medier i USA, vil bli behandlet som om de var en del av Kinas utenrikstjeneste.

Det betyr at de må kutte staben med om lag 40 prosent. Blant de berørte er nyhetsbyrået Xinhua, China Global Television Network og Chinese Radio International.

Kina kalte avgjørelsen for «urimelig og uakseptabel».

Bare timer etter denne kunngjøringen utviste Kina tre journalister fra amerikanske Wall Street Journal, men nektet for at det var en gjengjeldelse.

Pekte på rasisme

Kinesiske myndigheter begrunnet utvisningen med at avisa etter deres mening hadde hatt et rasistisk oppslag. Artikkelen handlet om koronaviruset og tittelen var «Kina er Asias virkelig syke mann». Den var ikke skrevet av noen av de journalistene som ble utvist.

Så var det USA som svarte. I begynnelsen mars strammet myndighetene ytterligere til for kinesiske mediehus som opererer i landet.

Begrensningene ble konkretisert. Det ble satt et tak på 100 kinesiske borgere som kan jobbe for landets statlige medier i USA.

Nå må de kinesiske mediebedriftene også søke om myndighetenes tillatelse dersom de ønsker å kjøpe eiendom i USA. De må også levere inn navnelister over alle amerikanske statsborgere som jobber for dem.

Begrunnet med propaganda

Utenriksminister Mike Pompeo begrunnet innstrammingene med at medieorganisasjonene er deler av det kinesiske propagandaapparatet. Han begrunnet det også med Kinas behandling av utenlandske journalister:

– Kina har økt sin hardhendte overvåkning, trakassering og trusler mot amerikanske og andre utenlandske journalister som arbeider i Kina.

Asiakoordinator for pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ), Steven Butler, er helt enig i at kinesiske myndigheter behandler utenlandske journalister dårlig. Men han er usikker på om USAs svar er fornuftig.

– Jeg vet ikke om det er så smart når vi står midt oppe i en global helsekrise og er avhengig av at det er utenlandske journalister i Kina som kan dra ut og rapportere nøyaktig om hva som foregår, sier Butler til National Public Radio (NPR) i USA.

Butler mener at USAs gjengjeldelse til syvende og sist vil være en fordel for Kina. Les mer om det i Foreign Policy

I denne fasen av konflikten, i begynnelsen av mars, var svaret fra kinesiske myndigheter at USA viste en holdning hentet fra «den kalde krigens tid» og som var basert på «ideologiske fordommer».

Nye utvisninger

Og denne uka kom foreløpig siste kapittel i denne striden. Nå vil journalister fra de tre store og toneangivende amerikanske medieorganisasjonene New York Times, Washington Post og Wall Street Journal, ikke lenger ha akkrediteringen de trenger til å oppholde seg i Kina.

Forbudet mot å arbeide som journalister, gjelder ikke bare det kinesiske fastlandet, men også de delvis selvstyrte territoriene Hongkong og Macao.

I tillegg må disse tre amerikanske medieorganisasjonene, samt Voice of America og Time Magazine, rapportere inn informasjon til kinesiske myndigheter om ansatte, finanser og annen virksomhet, samt hva de disponerer av eiendommer i Kina.

Kina legger ikke skjul på at dette er en gjengjeldelse. Det kalles «et nødvendig svar på en urimelig undertrykking av kinesiske medieorganisasjoner i USA».