USA og Iran på glid

Det er USAs vilje til å hjelpe jordskjelvofrene i Bam som har satt fart i spekulasjonene om en tilnærming mellom de to erkefiendene.

I forbindelse med jordskjelvet har USA midlertidig opphevet noen av sanksjonene som ble innført for over 20 år siden, for å gjøre det mulig å sende penger, hjelpeutstyr og redningsmannskaper til Bam etter det kraftige jordskjelvet som kan ha kostet opp til 40.000 menneskeliv.

Irans utenriksminister Kamal Kharazi roste i dag den midlertidige fjerningen av sanksjonene, og sa om de nå ble fjernet på permanent basis, ville det skape et nytt klima i forholdet mellom Iran og USA.

Den fortsatt meget innflytelsesrike tidligere presidenten Akbar Hashemi Rafsanjani sa samtidig at han har notert seg positive signaler fra USA i flere måneder.

Se nærmere

– Vi må se nærmere på dette, men de er inne i en prosess der de har sendt positive signaler i flere måneder, sa den tidligere iranske presidenten.

Noen av de amerikanske sanksjonene er blitt opphevet i tre måneder framover.

Rafsanjani ville ikke ta klar stilling til om det kan komme i stand en dialog om en tilnærming mellom de to statene.

– Jeg er ikke sikker, men det er kommet signaler fra USA, sa han.

– I nasjonalforsamlingen er vi i ferd med å evaluere den amerikanske regjeringens positive atferd, og jeg er sikker på at velvilje vil bli svart med velvilje, sier Mohammad Reza Khatami, visepresident i Nasjonalforsamlingen, som også er president Mohammad Khatamis yngre bror.

Kontrast

Tidligere denne uka sa Mohammad Khatami at Washingtons hjelp til Bams ofre ikke ville endre forholdene mellom de to landene.

Dagens signaler fra broren var altså mer positive, men Reza Khatami konkretiserte ikke hvordan Iran eventuelt vil svare.

– Vi anser dette som et skritt framover i arbeidet med å bygge opp tillit, og det viser en vilje og en interesse for å løse problemene, sa Reza Khatami i et telefonintervju med Reuters.

Irans kompliserte, politiske struktur gjør det vanskelig å forutsi om disse «fredsutspillene» fører til konkrete politiske endringer.

Det pågår en hissig maktkamp mellom det konservative, kompromissløse presteskapet, som sitter med stor makt, og den mer reformvillige, folkevalgte nasjonalforsamlingen.

Utfallet av denne maktkampen er høyst usikker, og det politiske klimaet er også mer opphetet enn normalt som følge av at det avvikles valg på ny nasjonalforsamling i februar.

Det er derfor vanskelig å si om Rafsanjanis og Reza Khatamis uttalelser får noen praktiske konsekvenser – i hvert fall på kort sikt.

«Glasnost»

Men det er blitt lagt merke til at Iran har tatt imot rundt 2.000 utenlandske hjelpearbeidere, deriblant amerikanske, og at landet har sluppet inn flere hundre journalister siden jordskjelvet rammet Bam forrige fredag.

Da Iran ble rammet av et tilsvarende jordskjelv i 1990, var Iran lite villige til å ta imot utenlandsk hjelp.

– Vi ser et lite «glasnost», en åpenhet overfor utenverden, men også på innsiden av det iranske samfunn. Det ser ut til at pragmatikerne vinner fram. Jordskjelvet kan få iranske ledere til å våkne opp. De kan ikke holde Iran isolert for alltid, sa politisk analytiker Hossein Rassam i Teheran i går.

Iranske ledere har i mange år betegnet USA som «den store Satan», mens president George W. Bush har plassert Iran som medlem av «ondskapens akse» sammen med Irak og Nord-Korea.

Dialog?

Tidligere i uka hintet utenriksminister Colin Powell at jordskjelvet i Bam kunne føre til en ny dialog mellom Washington og Teheran.

– Det skjer ting, og derfor skulle vi holde muligheten åpen for at det blir mulig med en dialog på et passende tidspunkt i framtida, sa Powell i et intervju med Washington Post tirsdag.

USA og Iran brøt formell diplomatisk kontakt i 1980 etter at radikale, islamske studenter stormet USAs ambassade i Teheran og tok ambassadestaben til gisler.

Siden den gang har det vært sporadiske forsøk på å gjenopprette formelle diskusjoner, men disse forsøkene har aldri ført til at kontakten er blitt gjenopprettet.