President Barack Obama har avbrutt juleferien og den amerikanske Kongressen går fra krisemøte til krisemøte helt frem til 1. nyttårsdag.
Medlemmene i Representantenes hus har bestemt å møtes på søndag for å komme til enighet.
- Kommentar:
– Dårlig grunnlag
For alle steiner skal snus og ingen forhandlingsforslag skal være uprøvd, før de automatiske budsjettkuttene trer i kraft og skattelettelsene fra Bush-perioden oppheves ved årsskiftet.
Tiltak som fører til budsjettinnsparinger på 600 milliarder dollar eller rundt 3468 milliarder kroner. Noe som vil påvirke 88 prosent av alle amerikanere, ifølge CBS.
Overskriftene har vært store og mange i amerikanske aviser. Gigantiske skatteøkninger, store kutt i forsvars- og helsebudsjettet. Børser som raser, redusert forbruk, masseoppsigelser og dramatiske kutt i arbeidsledighetstrygden.
- Les:
– Uten at det kommer noe substansielt nytt svinner håpet for en permanent løsning og for hver dag som går øker sannsynligheten for at grunnlaget til den midlertidige løsningen bare blir dårligere og dårligere, sier historiker og USA-kjenner Hallvard Notaker til NRK.no.
Stanger i gjeldstaket
I går varslet også finansminister Timothy Geithner at det må ekstraordinære tiltak til for å sikre at USA overholder sine gjeldsforpliktelser over nyttår.
Timothy Geithner kom i går med en ny dårlig økonomisk nyhet.
Foto: HANDOUT / Reuters For nyttårsaften vil maksgrensen for USAs statsgjeld være nådd. Grensen på 16.400 milliarder dollar er vedtatt av Kongressen og skal hindre at den amerikanske statsgjelden kommer ut av kontroll.
Dermed stanger gjelden i taket samtidig som USA risikerer å ramle utfor det såkalte budsjettstupet.
I verste fall
Det verst tenkelige scenarioet er at forhandlingene strander og at skatteøkningene og utgiftskuttene blir permanente fra nyttår.
Da tror makroøkonomiske eksperter at industriindeksen, Dow Jones, vil stupe med flere tusen poeng i løpet av dager. Noe som bare kan sammenlignes med «Black Monday» i 1987 da indeksen falt med over 22,61 prosent i løpet av en dag.
I tillegg vil den amerikanske økonomien krympe med 0,5 prosent.
– Dette vil føre til en brå innstramming i husholdningens kjøpekraft og få en dramatisk innvirkning på forbruket. I tillegg vil vi få et kutt i etterspørselen fra det offentlige, sier seniorøkonom i DnB Markets, Kjersti Haugeland til NRK.no.
Resultatet av dette er en ny, mørk økonomisk vår.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for hele den globale økonomien, og ramme spesielt Europa hardt der mange land ønsker å eksportere seg ut av finanskrisen, sier Haugeland.
Optimister
Likevel tror mange eksperter at starten på 2013 ikke vil bli så dyster som overskriftene skal ha det til.
For det første så kan makthaverne i Washington enten komme frem til en endelig løsning eller en midlertidig avtale før nyttår som skyver på utgiftskuttet til våren.
Selv om de ikke kommer frem til en løsning før nyttårsrakettene går til værs, behøver ikke panikken ta helt over. For så lenge det er håp om en nært forestående avtale er det ventet at børsene holder seg forholdsvis rolige og de gigantiske budsjettinnsparingene og skatteøkningene som automatisk trer i kraft fra 1. januar kan oppheves med tilbakevirkende kraft.
Et annet viktig aspekt ved disse skatteøkningene er at de vil merkes gradvis, slik at amerikanerne for hver måned vil få litt mindre penger på hver lønnsslipp.
– Å si det så enkelt som at «Fiscal Cliff» fører til resesjon er rett og slett galt, sier Lewis Alexander ved Nomure Securities til det amerikanske nyhetsmagasinet Time.
– Det hele avhenger av hvor lang tid myndighetene bruker på å få på plass retningslinjene, sier han, og Haugeland sier seg enig.
– Vi tror de kommer frem til en kompromiss. Vi har sett det før at man står langt fra hverandre, men finner en løsning i siste sekund. Men man kan jo selvfølgelig begynne å lure når man ser hvor mye jobb som gjenstår og hvor liten tid som er igjen, sier Haugeland.
Hva er de uenige om?
Det er selvfølgelig en mulighet for at Obama og hans demokrater ikke kommer til enighet med Republikanere, som sitter med flertallet i Representantenes hus.
Dermed kan utsiktene til permanente skatteøkninger og enorme utgiftskutt føre til trangere kår for den jevne amerikaner, nedleggelser og oppsigelser.
- For Demokratene er det viktig å beholde offentlig velferd samtidig som man øker statens inntekter med skatteskjerpelser for de rikeste.
- Republikanerne vil ha store kutt i den offentlige pengebruken og er svært skeptiske til å øke skattene for de rikeste.
- Obama ønsker økt skatt for alle med en inntekt på over 250.000 dollar i året, men har kommet med et kompromissforslag der skatteøkningen kun skal gjelde for dem som tjener mer enn 400.000 dollar.
- Republikanernes leder i Representantenes hus, John Boehner, vil bare ha skatteskjerpelser for dem som tjener over 1 million dollar, men i forrige uke greide han ikke å få støtte for dette av sine partifeller. De vil ikke ha noen skatteskjerpelser for de rikeste overhodet.
Men de fleste forventer en avtale, hvis ikke før nyttår så i hvert fall like etter.
– Atmosfæren er viktigere enn hvordan de faktiske samtalene utarter, sier Paul Ashworth i Capital Economics til nyhetsmagasinet Time.
Hvorfor optimistisk
Og her er grunnen til at mange er optimistiske for at et lite fall utenfor budsjettstupet ikke vil føre til en langvarig resesjon.
For ifølge det uavhengige Tax Policy Center vil de enorme skatteøkningene på hele 586 milliarder dollar gjelde for hele 2013, og skatteøkningene vil være beskjedne i begynnelsen av året. Også kuttet i trygdeytelser vil bli spredt over hele 2013.
Dermed vil en person med en årsinntekt på mellom 40 000 og 65 000 dollar (220.000 og 360.000 kroner) betale gjennomsnittlig 1500 dollar (8000 kroner) mer i skatt i 2013, men bare rundt 130 dollar (720 kroner) i januar, ifølge organisasjonen.
Rundt en tredel av skatteøkningene vil ikke berøre den jevne amerikaner. Noe vil ramme bedrifter, mens det også innføres økte skatter på kapitalinntekter og eiendommer.
Forsvarskuttene og andre budsjettkutt på til sammen rundt 85 milliarder dollar vil det ta måneder før vi vil se ringvirkninger av, noe som betyr at offentlige arbeidsplasser ikke vil bli kuttet med det aller første.
Selv om man kommer frem til en kortsiktig avtale, som utsetter avtalene til våren, vil noen skatter øke. Som blant annet et 2 prosentpoengskutt i trygdeavgiften. En avtale som har vært på plass i rundt 2 år. Og som vil koste gjennomsnittshusholdningen 1000 dollar i året.
Men nye utsettelser og forsinkelser kan også bidra med å ødelegge politikernes tillit. For hvis det ikke er noen avtale i havn i løpet av januar kan det begynne å røyne på.
Kan komme styrket ut
Uansett utfall kan det også være verdt å merke seg at det også finnes økonomiske krefter i USA som, uavhengig av budsjettforhandlingene, er med på å motvirke konsekvensene av budsjettstupet.
Blant annet har gjennomsnittsprisen på bensin sunket med 15 prosent denne høsten, og billigere bensin gir mer penger til andre utgifter.
Og hvis man løser krisen, som mange tror, kan den amerikanske økonomien komme styrket ut av krisen. Med økt forbrukertillit som igjen kan stimurer til flere ansettelser og mer forbruk.
– Vi kan ende opp med en mer robust økonomi enn vi trodde på forhånd, sier David Cote, administrerende direktør i Honeywell International.
