– Velkommen hjem! ropte noen av tilskuerne da de tre kirkeklokkene fra Balangiga ble plassert på en rød løper på filippinsk jord. En prest velsignet klokkenes hjemkomst og det hele ble direktesendt på filippinsk TV.
En tirsdag før jul landet et av USAs store Air Force lastefly i Manila. Om bord var tre kirkeklokker som ble tatt som krigsbytte fra Filippinene for 117 år siden.
Etter 117 år og lang kamp var de symboltunge klokkene på plass.
Kjøpte Filippinene for 20 millioner dollar
– Nå er klokkene hjemme der de hører til. Må de ringe til fred, sa USAs ambassadør Sung Kim.
Mens en filippinsk-produsert film i forsiktige ordelag kalte foranledningen for at klokkene ble tatt for en «uheldig hendelse», kaller både USA og Filippinene for det som skjedde i 1901 for Balangiga-massakren.
Etter å ha vært kolonisert av Spania i tre århundre ble Filippinene solgt til USA for 20 millioner dollar i 1898.
Da hadde spanjolene både kjempet i den spansk-amerikanske krig, og tapt, og kjempet mot filippinske opprørere. Filippinene hadde allerede erklært nasjonal selvstendighet og var ikke noe mer interessert i å bli styrt av amerikanere enn av spanjoler.
Men USA ønsket et fotfeste i øyriket. De konkurrerte med europeiske land om kontrollen over utenlandske markeder og Filippinene kunne være en inngangsport til Kina og andre asiatiske land. Og ikke minst: Det ga amerikanerne muligheten til en militær tilstedeværelse i regionen.
Ble stjålet etter Balangiga-massakren
Men da filippinerne skjønte at USA ikke vil gi dem noe selvstyre, begynte kampen.
Den filippinsk-amerikanske krig er lite kjent og lite omtalt. I mange amerikanske skolebøker blir den nevnt i bare noen få setninger. Lenge ble den blodige krigen omtalt som et opprør, ikke en krig. Den kostet flere enn 4.200 amerikanske soldater livet. 20.000 filippinske opprørere ble drept og tallet på sivile filippinere som døde av sult og sykdom varierer fra to hundre tusen til opp mot en million.
Fra begge sider var overgrepene mange. Amerikanerne brant landsbyer, torturert fanger og innførte blant annet noe de kalte «forebyggende straff».
Høsten 1901 jaget de blant annet innbyggerne i byen Balangiga, på øya Samar, ut i skogen nattetid. Der ble de tvunget inn i grinder der de måtte stå i timevis. Tidligere var lokale menn blitt arrestert og tvunget til å jobbe i arbeidsleirer.
Nå vokste raseriet og filippinerne bestemte seg for å gå til angrep:
– Det var kirkeklokkenes kiming klokka ti på halv sju om morgenen som ga signalet, sier historieprofessor Xiao Chua fra De La Salle-universitetet.
Angriperne var flere hundre og de var bevæpnet med lange kniver. Noen av dem hadde kledd seg som kvinner.
Ga ordre om å drepe alle over ti år
De kom mens fienden spiste frokost. De fleste soldatene i garnisonen hadde riflene sine liggende på brakka og 48 amerikanere ble stukket i hjel. 28 filippinere døde i angrepet.
General Jake Smith ledet hevnangrepet. Han ga soldatene ordre om å drepe alle over ti år, for de hadde ikke tid til å ta krigsfanger, sa han.
Noen steder heter det at minst 2.500 filippinere ble drept her, men akkurat hvor mange vet man ikke, for nyhetene slapp ikke gjennom den amerikanske sensuren.
Etter angrepene tok amerikanerne de tre kirkeklokkene som et krigsbytte. De ville ha dem som et minne om amerikanerne som var blitt drept. To av klokkene endte opp på en flybase i Wyoming. Den tredje havnet i en amerikansk forlegning i Sør-Korea.
Kampen fortsatte etter krigen
I 1902 var krigen formelt over, men motstandskampen mot amerikanerne fortsatte.
Når filippinerne i dag snakker om «Balangiga-massakren» tenker de først og fremst på det amerikanske gjengjeldelsesangrepet, mens man på den andre siden av havet refererer til det første angrepet fra filippinsk side.
I mange år nå har Filippinene krevd å få kirkeklokkene tilbake.
En av dem som har engasjert seg er president Rodrigo Duterte. I sin tale til nasjonen i 2017 kom han med en klar beskjed.
– Gi oss klokkene tilbake, de er en del av vår nasjonale arv, tordnet han.
Hjemme igjen
I 2018 underskrev president Donald Trump en avtale der han ga forsvarsminister James Mattis oppgaven med å avgjøre hva som skulle skje med klokkene.
Og etter samtaler mellom de to landene var avtalen om tilbakeleveringen klar.
Dermed var det duket for feiring i Balangiga. Med prosesjon i gatene og med høytidelig innvielse og gudstjeneste i kirken. Og det var ingen ringere enn landets egen president Duterte som sørget for at han var den første som lot klokkene klinge da de var vel hjemme igjen.