– Han vil gå inn i historien som løgner, kriminell eller idiot!
Det sa Californias guvernør Jerry Brown for to år siden under en klimakonferanse i San Francisco.
Mannen som fikk gjennomgå var USAs president. Ordene falt da Brown, sammen med mediemagnat Michael Bloomberg, for to år siden annonserte at de skulle fikse klimakampen uten Donald Trump.
De kaller prosjektet sitt America's Pledge. «Amerikas løfte» er et samarbeid mellom en lang rekke stater, byer, universiteter og næringsliv i USA. De har lovet å holde sin del av Parisavtalen.
De representerer halve USAs befolkning. Hvis de var et land ville de vært verdens tredje største økonomi, bak Kina og hele USA til sammen.
Nå konkluderer en ny rapport med at de faktisk klarer å dra utslippskurven nedover.
- Les også:
En rapport laget for America's Pledge i fjor, konkluderte med at amerikanske stater, byer og virksomheter kan redusere utslippene fra landet med 37 prosent innen 2030, uten føderal hjelp.
Den nyeste rapporten viser at de fortsatt kan klare dette, selv med pandemien, økonomiske nedgangstider og Donald Trump i sjefsstolen.
Begge rapportene er laget av uavhengige forskere ved World Resource Institute, Rocky Mountain Institute og University of Maryland. Her er noe av det amerikanerne får til:
1. Ut med kull
Etterspørselen etter strøm har gått ned under pandemien. Mange kullkraftverk har dermed blitt nødt til å stenge ned. Tall fra Det internasjonale energibyrået fra juni viser at hele 42,1 GW kullkraft er planlagt nedlagt i USA fra neste år.
Samtidig er veksten i fornybar energi fra sol og vind sterk.
Ett eksempel er Virginia. Staten har bestemt seg for å bli helt utslippsfri innen 2050. Virginia er den åttende staten som har planer om hundre prosent fornybar elektrisitet.
Kull-lageret ved Navajo Generating Station nær Page i Arizona ble stengt ned i fjor. Også andre kullgruver og -kraftverk i regionen er i ferd med å stenges ned eller redusere sin kapasitet de neste årene.
Foto: Susan Montoya Bryan / AP2. Elbil-revolusjonen
Hjemmekontor under pandemien ser ut til å gi varig reduksjon i biltrafikken.
I tillegg har elbil-revolusjonen skutt fart i USA. Washington krever at 6 prosent av nye biler solgt i staten skal være elektriske fra 2022.
I sommer vedtok California at alle nye lastebiler i staten skal være utslippsfrie innen 2045.
Washington D.C. har sammen med 15 andre stater satt som mål å fjerne giftige dieselutslipp fra busser og lastebiler innen 2050. Innen 2030 skal 30 prosent av alle nye mellomstore og tunge kjøretøyer være utslippsfrie.
3. Stanse metanlekkasjer
Metanutslipp fra olje- og gassindustrien har vært en stor kilde til klimagassutslipp i USA. Men med pandemien, oljeprisfallet og synkende etterspørsel har aktiviteten i oljeindustrien bremset opp. Dermed også metanutslippene.
I tillegg er nøkkelstater som Colorado, Pennsylvania og New Mexico i gang med tiltak for få ned metanutslippene. Det til tross for at Trumps føderale myndigheter anstrenger seg for å stanse statlige innstramminger.
4. Kjølingsgasser
Stadig flere stater slutter seg til kampen mot de sterke klimagassene i kjøle- og klimaanlegg.
16 stater har vedtatt lover som går mot regjeringens anstrengelser for å hindre strengere regulering. Statenes initiativ har ført til bredere støtte for et føderalt lovverk mot HFK-gassene.
– USA kan klare det
– Vår overordnede vurdering av disse driverne og trendene er at klimakampen i de fleste tilfeller er på vei, eller akselererer mot 2030-målene.
Tom Cyrs er forsker ved World Resource Institute. Han tror det lar seg gjøre for amerikanske stater, byer og næringsliv å kutte utslippene med 37 prosent de neste ti årene.
Foto: WRIDet sier Tom Cyrs, som er forsker ved World Resource Institute i USA. Han er en del av teamet som analyserer ikke-føderale klimatiltak for America's Pledge.
Cyrs presiserer at det åpenbart trengs mye mer for å nå målet som America's Pledge har satt for de neste ti årene.
– Men fokuset i denne rapporten var å ta pulsen på viktige utslippskilder, og på langsiktige trender som vil påvirke utslipp mot 2030. Og de ser ut til å gå rette veien, forklarer Cyrs til NRK.
- Les også:
