– Israel vil ikke ha forhandlinger i det hele tatt

– Netanyahu vil helst ikke ha noen forhandlinger med Iran i det hele tatt, mens Obama ønsker fred basert på forhandlinger. Det er i vår interesse, sier Burns.

Fra 2005 til 2008 var han viseutenriksminister under president George W. Bush, med ansvar for blant annet Iran. Før det var han NATO-ambassadør og pressetalsmann for det amerikanske utenriksdepartementet. Han har vært diplomat i både Egypt og Jerusalem, og i dag er han professor i diplomati og internasjonale forhold ved Harvard Kennedy School of Government.

– Jeg tror det er svært usannsynlig og det vil være veldig uklokt av Israel å angripe Iran når landets nærmeste venn, USA, er midt i veldig vanskelige forhandlinger, svarer Burns på mitt spørsmål om det er mulig at Israel kan gå til militært angrep på Irans atomanlegg alene. Netanyahu har gjort det klart at han ikke føler seg forpliktet av Geneveavtalen.

• Les også: USA og Israel i Iran-samtaler

Iran viktig for Obama

– Både president Obama og president Bush har forsøkt å forhandle med Iran, det er 34 år siden vi hadde skikkelige samtaler med regimet. For USA er dette et avgjørende øyeblikk, dersom vi kan forhindre at Iran får kjernefysiske våpen med fredelige midler. Kanskje folk husker Obamas innsettelsestale i januar 2009. Han sa «hvis du har en knyttet neve, vær så snill og lukk den opp, jeg kan kanskje møte deg på halvveien.» Det var Iran han snakket om, sier Burns.

Han gjorde et forsøk på å få til forhandlinger i 2009, det mislyktes. Men nå sitter Iran ved forhandlingsbordet.

Det er de økonomiske straffetiltakene som har brakt landets ledelse dit, mener USAs tidligere viseutenriksminister. Det er USAs, EUs og FNs sanksjoner som nå merkes og som gjør at Iran er interessert i å diskutere på alvor.

Les også: Obama: – Har åpnet en ny vei mot en tryggere verden

Les også: Dette er nøkkelpunktene i avtalen

Obamas tofrontskamp

Men for å hale i land en langsiktig atomavtale med Iran, må Obama få med seg Kongressen til å oppheve sanksjoner som Kongressen selv har vedtatt.

De aller fleste økonomiske straffetiltakene er nemlig vedtatt av de folkevalgte i USA. Ingen amerikanske selskaper kan investere i Iran, iranske varer er forbudt å importere, iranske banker får ikke etablere seg her, amerikanske selskaper kan ikke selge fly eller reservedeler til Iran og en rekke personer får verken reise eller ta ut penger fra sine konti i USA.

USA straffer også tredjelands foretak som handler i strid med det amerikanske lovverket overfor Iran. De havner på en svarteliste og får ikke etablere seg i USA. I mange tilfeller har EU fulgt opp med lignende straffetiltak, og noen er også vedtatt av FNs sikkerhetsråd.

For å få til en langsiktig avtale med Iran i løpet av de seks månedene den midlertidige avtale fra Genève er i kraft, må altså Kongressen være villig til å komme Iran i møte gjennom å oppheve en del straffetiltak, og dessuten gi konkrete løfter om at resten vil bli opphevet på visse vilkår.

– Det kommer til å bli vanskelig for Obama midt i et valgår, med Kongressvalg i november 2014, sier Nicholas Burns. Det er enorm avstand mellom republikanerne og demokratene, og selv blant demokratene er det mange som er kritiske til å lempe på sanksjonene så lenge Iran har den minste mulighet til å anrike uran. Det innebærer at presidenten må forhandle på to fronter samtidig, både med Iran og med sine egne folkevalgte.

Ikke-spredningsavtalen og Irans rettigheter

Iran har undertegnet og ratifisert Ikkespredningsavtalen om atomvåpen, NPT. Der står det klart at alle signaturlandene har rett til å «utvikle forskning, produksjon og bruk av atomenergi for fredelige formål, uten diskriminering…».

På spørsmål om hvorfor det nesten aldri refereres til denne avtalen i offentlig debatt her i USA, svarer Burns med å vise til Sikkerhetsrådets resolusjon 1696 fra 2006.

Den krever at Iran suspenderer all anrikning av uran. Senere samme år vedtok FNs sikkerhetsråd enda en resolusjon som innskjerper forbudet mot eksport til Iran av alle typer teknologi som kan brukes i landets kjernekraftindustri. Begrunnelsen er landets manglende samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.

Med andre ord, fordi Iran gjennom sin praksis har brutt med forutsetningene i Ikkespredningsavtalen, har FNs sikkerhetsråd inntil videre suspendert Irans avtalemessige rettighet. Det er denne Irans ledelse nå vil forsikre seg om at landet får beholde.

Den midlertidige avtalen fra Genève anerkjenner ifølge iranske myndigheter landets rett til å anrike uran for fredelige formål.

Den tolkningen er så langt ikke bekreftet av Obama-administrasjonen. Her legges det vekt på hva Iran har gått med på å ikke gjøre, nemlig anrike uran til over 5 prosent, men avtalen krever heller ikke eksplisitt at anrikning opp til 3,5 prosent skal stanses.

– USA har ikke tillit til Iran, det vil ta lang tid å bygge opp den, sier Nicholas Burns.

– Iran har flere ganger ført IAEA bak lyset, hevder han. Men nå har vi en ny sjanse til å teste ut om ledelsen i Teheran mener alvor. Den må vi gripe.