Amerikanerne forstår ikke europeisk sinne

– Spania reagerer på telefonavlyttingen fordi de må opptre solidarisk overfor Europas stormakt Tyskland, sa en radioreporter på USAs allmennkringkasterkanal, NPR, denne uka.

Mange spanjoler sier at «vi ville gjort det samme selv, om vi hadde hatt råd», mente korrespondenten.

Jussprofessor Alan Dershowitz fra Harvard Law School spør i dag på CNN hva som er galt med å spionere.

– Tyskerne ville avlyttet vår president om de kunne. Det er ikke noe umoralsk ved det, mener Dershowitz.

Han fortsetter med et retorisk spørsmål:

– Hvem er en alliert? Storbritannia sa nei til å delta i et angrep på Syria, og Frankrike faller oss stadig i ryggen når det er snakk om internasjonale operasjoner. Tyskland var landet hvor mesteparten av planleggingen for terrorangrepet 11. september 2001 foregikk, minner Dershowitz om.

CNNs sjefkommentator når det gjelder internasjonal politikk, Christiane Amanpour, rapporterer fra London om stor forståelse for behovet for omfattende overvåking, truslene mot USA og vestlige verdier tatt i betraktning.

Flere kommentatorer, mange av dem med innside-bakgrunn fra amerikansk etterretning, snakker også vagt om at «alle avlytter alle», de mer konservative mener at Europa er reddet fra mange terroraksjoner som følge av amerikansk etterretning.

Frihandelsavtale i fare

– Venner og partnere spionerer ikke på hverandre, sa EUs visepresident og kommissær for justis, Vivian Reding her i Washington i dag.

Hun leder en EU-delegasjon på ni personer som skal få politikere i USAs hovedstad til å forstå at de må endre praksis hvis det skal bli noe av den planlagte frihandelsavtalen mellom EU og USA.

– Databeskyttelse er ikke en avgift. Det er en fundamental rettighet og er ikke noe vi forhandler om, uttalte hun på et møte i en økonomisk tenketank.

Lite forståelse for europeisk raseri

Direktøren for Den nasjonale etterretningen i USA, James Clapper, er ikke enig.

I en høring i etterretningskomiteen i Representantenes hus her i dag sa han at avlytting av utenlandske ledere er fundamentalt. «Alle gjør det samme».

En talsmann for USAs handelskontor som forhandler internasjonale handelsavtaler, sa i sin kommentar til EU-delegasjonen at «samtaler om NSAs overvåkingsvirksomhet er atskilt fra våre forhandlinger om handel. Det ville være synd å la disse spørsmålene, hvor viktige de enn er, distrahere oss fra vårt felles mål om en høykvalitets avtale som øker bilateral handel og investering i det 21. århundre.»

To ulike kulturer

Det viser at selv på høyt nivå i USA er det liten forståelse for hvor viktig overvåkingssaken er for europeiske allierte.

Dels er det snakk om to ulike politiske kulturer, dels skiller amerikanerne i stor grad mellom overvåking av egne borgere og statsborgere i andre land.

Det er tverrpolitisk enighet om at reglene for overvåking av egne borgere må være meget strenge, mens overvåkingen av utlandet av mange sees på som en nødvendighet fordi landenes egne etterretningsorganisasjoner ikke har evne eller ikke vil samle inn nok opplysninger om egne borgere.

To lovforslag i Kongressen

I begge kamre i Kongressen jobbes det nå med to ulike lovforslag som skal regulere etterretningsorganisasjonen.

Det ene forslaget vil forby all masseinnsamling av data uten en forutgående rettslig kjennelse der det går fram at den staten eller personen det er snakk om etterforskes i forbindelse med terrorisme.

Ingen amerikanere kan heller få telefon eller e-post overvåket uten rettslig kjennelse.

Det andre forslaget, som blant annet støttes av lederen for Senatets etterretningskomité, demokraten Dianne Feinstein, vil fokusere på økt åpenhet og beskyttelse av privatlivet, men er ikke kategorisk imot masseinnsamling av data.

Hun vil i stedet begrense adgangen til databaser som registrerer telefontrafikk, og hun vil ha rettslig kjennelse for avlytting av konkrete telefonnumre mistenkt for å ha noen forbindelse til terrorisme.

Men NSA bør ifølge Feinstein kunne overvåke telefon og e-post de første tre dagene mistenkte utlendinger besøker USA uten slik kjennelse, slik at den spesielle domstolen for etterretning, FISA, får grunnlag til å ta en beslutning om eventuell videre overvåking.

Feinstein er kategorisk imot avlytting av allierte ledere.

Ingen av forslagene foreligger ennå i ferdig tekst, men for en gangs skyld jobbes det på tvers av partiskiller for begge utkastene.

Hva visste Obama?

Amerikanske medier er mer opptatt av hva presidenten visste, og ikke visste, om avlyttingen av Tysklands forbundskansler enn av de europeiske reaksjonene. Meningene er delte, og følger til en viss grad partiskillet, også i mediene.

Obama ble orientert om avlyttingen av utenlandske statsledere i forbindelse med et møte med etterretningstopper først i sommer, skriver Washington Post med referanse til kilder i administrasjonen i dag.

Obama ba om at den delen av overvåkningsprogrammet ble stanset, og skal ha informert Angela Merkel om at telefonavlyttingen var avsluttet. Men han skal ikke ha vært sint eller opprørt over at han ikke var informert om avlyttingen tidligere.

Blant republikanske kommentatorer er holdningen at «om han ikke visste, viser det hvor på sidelinjen presidenten er».

Obama må i så fall kritiseres for manglende nysgjerrighet, han visste jo at han arvet et omfattende program for registrering av telefontrafikk og e-poster i utlandet, sier kritikerne.

USAs etterretningsdirektør, James Clapper ble under høringen i Kongressen i dag flere ganger spurt om hva Obama visste. Han svarte i litt runde vendinger at det er «usannsynlig» at presidenten vil være orientert om alle detaljene i et pågående overvåkingsprogram.

Presidenten har varslet full gjennomgang av etterretningsorganisasjonen NSAs virksomhet i utlandet.-