Tradisjonen med hanekamper går tilbake til kolonitiden og ble først tillatt på Puerto Rico 1770.
Da amerikanerne tok kontroll over øya i 1898, ble kampene forbudt, men i 1933 ble det igjen tillatt.
Motstanderne av kongressvedtaket sier forbudet vil gå hardt utover økonomien på øya som er amerikanske territorium, men ikke en del av USA.
Totalt skaper hanekampene økonomisk aktivitet verdt 18 millioner dollar i året – drøyt 150 millioner kroner – og gir arbeid til 27.000 personer, hevder de.
Levebrød
– Vi blir gale av dette. Alle er desperate. Det er så mange som har dette som levebrød, sier 86 år gamle Angel Ortiz, som organiserer hanekamper i byen Bayamon.
Guvernør Ricky Rosselló reiste til Washington for å kreve at Puerto Rico ble unntatt fra forbudet, men han kom for sent. Avstemningen var overraskende blitt fremskyndet, og loven ble vedtatt av begge kamrene i Kongressen.
I 2010 stemte øyas politikere for å beskytte hanekamper som en del av Puerto Ricos kulturarv, i tillegg til å være økonomisk viktig.
I byen Bayamon finnes det en egen klubb for hankekampkamper. Dette bildet fra juli 2012 viser eieren av den tapende hanen betale det han tapte i veddemålet om hvilken hane som vant.
Foto: Ricardo Arduengo / AP– På høy tid
– Penger og tradisjon kan ikke være en unnskyldning for å behandle dyr dårlig. Vi må sørge for at næringslivet holder tritt med etikken, sier Ashely Byrne i dyrerettighetsorganisasjonen PETA.
Hun sier det er på høy tid med et forbud. Hun sier de fleste trolig ville bli sjokkert over at hanekamper har vært tillatt på amerikansk territorium fram til i dag.
– I et moderne samfunn er det ondskapsfullt å tvinge dyr til en kamp på liv og død. Hanekamp er grusomt, sier hun.
Også på De amerikanske Jomfruøyene – som i sin tid var en dansk-norsk koloni – er det motstand mot det nye forbudet.
- Les også:
