– Man må trå varlig for å unngå utilsiktede konsekvenser her, sier Panetta, som ikke tror at bomber er veien å gå for å stanse iranernes eventuelle planer om å utvikle atomvåpen.
– Enda viktigere er det at det vil kunne få alvorlige følger i regionen, og det kan få alvorlige følger for amerikanske styrker i regionen. Alt dette må vurderes nøye, sier den amerikanske forsvarsministeren.
Mistenkes
USA og flere andre vestlige land mistenker Iran for å ville utvikle atomvåpen, og en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået kan tyde på at landet har drevet forskning på slike våpen.
- Les også:
Iranske myndigheter nekter for dette og fastholder at landets atomprogram utelukkende er av sivil karakter, og kritiske røster har pekt på at IAEA-rapporten viderebringer udokumenterte påstander fra vestlig etterretning, uten selv å kjenne
sannhetsgehalten i disse.
Israel har lenge raslet med sablene overfor Iran og nylig meldte israelske medier at statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak forsøkte å overbevise resten av regjeringen om at tiden er inne for et angrep.
Washington er mindre ivrige og ønsker i stedet en styrking av sanksjonene mot Teheran.
I beste fall
Panettas forgjenger Robert Gates advarte sterkt mot å tro at bomber kunne løse det iranske atomproblemet.
Et militært angrep mot Iran vil kun resultere i en midlertidig utsettelse av landets atomprogram, og det vil også kunne styrke de iranske ledernes ønske om å utvikle atomvåpen, advarte Gates.
USAs nylig avgåtte forsvarssjef Mike Mullen delte denne oppfatningen og anslo at et militært angrep mot Iran i beste fall vil sette landets atomprogram tre år tilbake i tid.
Sanksjoner
Panetta mener derfor at skjerpede sanksjoner er veien å gå.
– Det er viktig for oss å sørge for at vi har tøffe økonomiske og diplomatiske sanksjoner mot landet, for å få dem til å endre atferd, sier han.
– Og vi diskuterer nå med våre allierte hvilke sanksjoner som bør innføres mot Iran, legger Panetta til.
Eventuelle nye sanksjoner mot Iran vil neppe bli vedtatt i FNs sikkerhetsråd, der vetomaktene Russland og Kina stritter imot, men kan derimot bli vedtatt av USA og EU i løpet av kort tid.