Urix forklarer

Han vil snakke med Kim Jong un

BEIJING (NRK): Sør-Koreas nye president reiser gjerne til Pyongyang om det kan dempe spenningen i regionen. Men forholdet til USA kan bli dårligere.

SKOREA-ELECTION-VOTE

VIL SNAKKE MED NORD-KOREA: Sør-Koreas nyvalgte president, Moon Jae-in, vil snakke med Kim Jong un.

Foto: ED JONES / AFP

– Jeg vil handle raskt for å løse den nasjonale sikkerhetskrisen. Jeg er villig til å reise hvor som helst for å bevare freden på Koreahalvøya. Om nødvendig vil jeg reise til Washington. Jeg vil dra til Beijing og Tokyo. Og om forholdene er riktige, vil jeg reise til Pyongyang, sa Sør-Koreas president Moon Jae-in under innsettelsesseremonien i Seoul i formiddag.

Vil senke spenningsnivået

Moon, som selv er barn av flyktinger fra Nord-Korea, strekker dermed ut en hånd til regimet i Pyongyang og dets leder Kim Jong-un. Det er 10 år siden forrige gang lederne i nord og sør møttes, og siden krigens slutt i 1953 har det bare vært to slike toppmøter.

NORTHKOREA-USA/

INSPISERER: Nord-Koreas diktator, Kim Jong un inspiserer troppene.

Foto: KCNA / Reuters

Møtet vil skje etter måneder med økt spenning på Korea-halvøya:

De årlige amerikanske militærøvelsene, gjør at soldater både i nord og sør er fullmobilisert i uker i strekk. Men i år har også det som blir sett på som en mer uforutsigbar amerikansk administrasjon, bidratt til at spenningene har vært mer alvorlige enn på mange år.

Solskinnspolitikk 2.0?

Moon Jae-ins valgseier markerer et linjeskift i Sør-Koreas holdning til naboen i nord.

Under den såkalte solskinnspolitikken fra 1998 til 2008 økte dialogen og det økonomiske samarbeidet mellom Nord- og Sør-Korea.

Daværende president Kim Dae Jung fikk i år 2000 Nobels fredspris, en tildeling som senere har vært kontroversiell.

President Moon var på den tiden en innflytelsesrik politisk rådgiver for vekslende liberale regjeringer gjennom perioden, og det har gjort at mange nå tror han vil vende tilbake til solskinnspolitikken på nytt.

Men det er også en viktig forskjell.

Moon vil denne gang også være bundet av de historisk strenge FN-sanksjonene som er vedtatt mot Nord-Korea de seneste årene.

Hele 6 sikkerhetsrådsresolusjoner begrenser hans handlefrihet kraftig.

Moon har også selv uttrykt støtte til den forrige regjeringens sanksjonspolitikk.

Et tett økonomisk samarbeid med nord vil derfor være vanskelig å få til, og risikerer også å forsure Sør-Koreas forhold til andre land.

North Korea China

MILITÆRPARADE: USA har nektet å forhandle med Pyonyang før de fullstendig avvikler atomprogrammet.

Foto: Wong Maye-E / AP

Mer villig til å forhandle

Sør-Koreas nye regjering vil trolig ikke være like låst til USAs posisjon i spørsmålet om forhandlinger med Nord-Korea. Både Obama- og Trump-administrasjonen nektet å forhandle med Pyongyang før de fullstendig avviklet atomprogrammet, et krav som av mange har blitt kritisert for å være urealistisk.

Moon vil kanskje se annerledes på det, og nøye seg med å kreve en frys i Nord-Koreas prøvesprengninger og rakett-tester som et utgangspunkt.

De såkalte seksnasjonerssamtalene har ligget brakk siden 2009, og den nye regjeringen i Sør-Korea kan komme til å presse på for at forhandlingene tas opp igjen.

Samtidig vil USAs militære handlingsrom reduseres. Moon vil for eksempel ha tilbake kommandoen over Sør-Koreanske soldater som idag ligger under amerikansk militær kommando.

Hans budskap er at Sør-Korea vil ha større nasjonal kontroll i spørsmålet om Nord-Korea, og i et land der motstanden mot det store amerikanske militære nærværet jevnlig blusser opp vil han at Sør-Koreas egne myndigheter i større grad kommer i førersetet før militære operasjoner planlegges.

SKOREA-US-MILITARY-EXERCISE

ØVELSE: De årlige amerikanske militærøvelsene, er svært omstridte.

Foto: JUNG YEON-JE / AFP

Forholdet til USA kan bli vanskelig

Donald Trumps mange utspill og tweets har preget valgkampen i Sør-Korea. Mange Sør-Koreanere ser på den amerikanske presidenten som vel så uforutsigbar som Kim Jong Un.

Trump har på kort tid rukket å fornærme Sør-Koreanerne kraftig. Hans uttalelser om at USA kunne løse «problemet» Nord-Korea på egen hånd falt i svært dårlig jord.

For mens USA enda ikke er direkte truet av Nord-Korea, lever halvparten av Sør-Koreas befolkning innenfor rekkevidden av Kim Jong Uns artilleri. De vet altfor godt at det er dem som først vil betale prisen i sivile tap dersom en krig bryter ut.

South Korea Moon Mixing Up Ties

OMSTRIDT RAKETTSKJOLD: Tusenvis av sørkoreanere har demonstrert mot det omstridte rakettskjoldet, THAAD.

Foto: Ahn Young-joon / AP

Det har ikke blitt bedre av at Trump nylig mente Sør-Korea måtte betale for utplasseringen av det omstridte rakettskjoldet THAAD, som man kunngjorde at stod ferdig montert bare for noen dager siden.

Moon har varslet at han vil forhandle med både Kina og USA om rakettskjoldet, og mye tyder på at han vil sende utplasseringen av skjoldet til votering i parlamentet. Det kan ende med et votum om at hele rakettskjoldet må fjernes, noe USA vil mislike sterkt.

Kamp mot korrupsjonen

Moon Jae-in ble valgt på en bølge av folkelig misnøye med korrupsjon. Et nettbrett fullt av hemmelige dokumenter felte tidligere president Park i fjor høst, og hun sitter nå varetektsfengslet og risikerer lang fengselsstraff.

Skandalen avslørte tette bånd mellom Parks administrasjon og Sør-Koreas største selskaper.

Les mer: Ber om arrestordre på ekspresident Park

På det meste marsjerte 2 millioner mennesker i gatene i Seoul, i en fredelig folkelig motstand som er sjelden i Asia og som mange Sør-Koreanere idag er svært stolte over.

Moon vet at han må levere tiltak mot korrupsjonen, og vil nedsette en egen komite som skal reformere Sør-koreas såkalte Chaebols, eller familiedrevne industrikonglomerater.

Ledelsen for det største av dem, Samsung, er allerede viklet inn i korrupsjonsetterforskningen mot tidligere president Park. Samtidig risikerer Moon å få mektige krefter mot seg, for industrikonglomeratene har dominert Sør-Koreansk næringsliv i mange tiår.

Moon har heller ikke har flertall i parlamentet alene, det betyr at han må få andre partier med seg dersom han skal ha håp om virkelige reformer.

Lover 800.000 nye jobber

En økonomisk vekst som har dabbet av og økt arbeidsledighet blir Moons viktigste innenrikspolitiske utfordring.

Han har lovet å øke den offentlige pengebruken kraftig, og å skape 800.000 nye offentlige jobber.

For det andre vil han satse enda mer på innovasjon og ny teknologi i det han kaller en fjerde industriell revolusjon. Selvkjørende biler, roboter, tingenes internett og kunstig intelligens er blant satsingsområdene han har strødd om seg med i valgkampen.

Utfordringen for eksportøkonomien Sør-Korea vil bli bølgen av proteksjonisme som skyller over verden. Trumps krav om reforhandling av frihandelsavtalen med USA er et tidlig varsel om det.

Men det verdens øyne vil være rettet mot, vil være hvordan Moon håndterer naboen i nord.

Hvordan han vil håndtere Kim Jong Un. Og om vi vil få se et historisk håndtrykk.

Les mer:

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt