En ung velger i Iowa spurte henne direkte i CNNs velgerutspørring i natt:
– Hvorfor er unge velgere så lite entusiastiske overfor deg?
Clinton lo anstrengt før hun sa at hun ønsker en god nominasjonsprosess for å finne en kandidat som kan vinne i november.
Deretter brukte hun hvert eneste spørsmål hun fikk de neste 30 minuttene til å forsvare sin erfaring og kompetanse på den mest aggressive og energiske måten vi har sett så langt i valgkampen.
Overlevelsesinnstinktet til Hillary Clinton er av stål, men hvordan har kvinnen som skulle cruise inn til den demokratiske nominasjonen havnet så bakpå?
Det enkleste er best
Det skulle være umulig for en 74 år gammel sosialist fra hippie-delstaten Vermont å nå så langt.
Bernie Sanders skulle være et vennlig korrektiv til Clinton som kunne få henne til å dreie litt mer mot venstre, men i stedet kan senatoren, som innrømmer at det må en sosialistisk revolusjon til i USA for å gjennomføre politikken hans, slå Clinton i begge de to første nominasjonsdelstatene Iowa og New Hampshire.
– Vi har truffet en nerve i folket, og vi trenger store, modige forandringer, sa Sanders i nattens velgerutspørring.
Det er han som samler flerfoldige tusen på folkemøtene sine. Der forteller gråtende velgere hvordan det er å leve på uføretrygd i dette landet, slik en kvinne gjorde i Iowa i går.
Sanders har også laget en av historiens enkleste og mest effektive kampanjevideoer ved hjelp av Simon and Garfunkel og noen bilder av entusiasmen han har møtt. Ikke et ord fra en politiker.
Klamrer seg til Obama
Hillary Clinton har laget mange videoer i det siste der hun kritiserer Sanders og forklarer hvorfor hun er best kvalifisert.
– Jeg er en fighter. Jeg har hatt millioner av dollar brukt mot meg i Washington, sa Clinton i natt.
Hun så ikke ut til å imponere så mange. Et flertall av velgerne sier stadig at de ikke synes hun er troverdig, at hun snur kappen etter vinden.
For noen måneder siden avviste hun at hun stiller til valg for Obamas tredje periode,
Men nå som trusselen fra Sanders er blitt reell, knytter hun seg stadig tettere til Presidenten.
Hun har rett i at det er hun som kan videreføre Obamas og at hun kan bli en effektiv president. Det politiske spillet og hestehandlingen i Washington har hun alltid hatt stor sans for.
Men først må hun altså bli valgt.
Kampen mot det etablerte
Hovedtemaet i valgkampen så langt har vært politikertretthet. Velgerne ser ut til å avvise polerte yrkespolitikere med pengesterke interesser i ryggen og lang fartstid i Washington.
Er det en politiker i USA som oser av alt dette, er det Hillary Clinton.
Hun har fylt mange roller her i byen, og da hun satt i senatet for delstaten New York var hun attpåtil valgt inn av finanseliten på Wall Street som Bernie Sanders har utpekt som sin hovedfiende.
Det er imidlertid slett ikke for sent for Clinton. Hun leder på de NASJONALE målingene.
Og etter de to første valgene i Iowa og New Hampshire, bør hun kunne slå Sanders lettere når afro- og latin-amerikanske velgere skal stemme først i Sør-Carolina og Nevada og så i store og viktige delstater som Texas og Florida.
Trump, Clinton og Bloomberg?
Men det er i november det gjelder såfremt Clinton ikke faller helt sammen. Mange demokrater er allerede nervevrak. Hvordan skal det gå med Clinton i kamp mot en mer ekte og mindre kalkulert kandidat?
Heter han Marco Rubio, vil nok demokratene være aller mest nervøse. Han er ung og optimistisk og kan skape entusiasme blant unge velgere med latinamerikansk bakgrunn.
Blir det Donald Trump, tør ingen helt spå hva som vil skje.
Det har en annen kakse fra New York forstått. Byens tidligere milliardærborgermester Michael Bloomberg sitter på gjerdet og regner på hvor sent han kan kaste seg inn i valgkampen som uavhengig kandidat.
Det er først og fremst Clintons krisetilstand som har fått ham til å sondere terrenget ved hjelp av hemmelige meningsmålinger.
Han må melde seg på innen 1. mars, og vil bestemme seg når han vet hvor stor entusiasmen for Clinton er i de første nominasjonsvalgene.
Det er altså mulig at valget i november kan stå mellom ikke en men TO milliærdærer fra New York og Hillary Clinton. Da bli USA-valget 2016 utvilsomt et for historiebøkene.
I dem står det at USA ikke har valgt en uavhengig kandidat som president siden 1848.
Men årets valgkamp har så langt gjort de fleste spådommer og historiske selvfølgeligheter til skamme.