Danmark kan få et politisk jordskjelv i kveld

Hvem kan bli statsminister?

Det er i utgangspunktet tre kandidater. Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet har statsministerposten i dag og søker gjenvalg. Hun utfordres, på papiret, av to kandidater fra høyresiden: Venstres Jakob Ellemann-Jensen og Det Konservative Folkepartis Søren Pape Poulsen.

Men det er ikke slik at de som ikke har meldt seg som statsministerkandidat er ute av spillet av den grunn.

For eksempel kan Lars Løkke Rasmussen kreve statsministerposten i forhandlinger. Partiet hans Moderaterne er på midten i dansk politikk, og de har ikke varslet hvilken statsministerkandidat de vil peke på.

I en tid med økonomisk krise og en spent sikkerhetssituasjon i Europa, som følge av krigen i Ukraina, kan et politisk jordskjelv være i ferd med å bygge seg opp i Danmark.

Verken høyre- eller venstreblokken ser ut til å få flertall alene. Hvem som vil kreve hva i forhandlinger er åpent – og kan noen allerede under valgkvelden skifte side politisk?

De tradisjonelt store partiene ser ut til å gå tilbake, mens mindre fløypartier ser ut til å gjøre det bra. Velgerne samler seg ikke lenger rundt tre-fire store partier, men er fordelt på 10-12 forskjellige partier.

Hvorfor er Lars Løkke Rasmussen tilbake?

Tidligere ledet Lars Løkke Rasmussen partiet Venstre, som lenge var størst på borgerlig side. Under valgkampen i 2019 lanserte han ideen om en regjering med Venstre og Socialdemokratiet, norske Arbeiderpartiets søsterparti.

Det ble dårlig mottatt i store deler av Venstre og førte til en intern lederkamp. Rasmussen trakk seg fra formannsposten i partiet i august samme år.

Lars Løkke Rasmussen var blant mindretallet i Venstres folketingsgruppe som stemte mot at tidligere innvandringsminister Inger Støjberg skulle stilles for riksrett etter den såkalte «barnebrudsaken». Da hun mer eller mindre ble kastet ut av partiet, meldte også Lars Løkke Rasmussen seg ut og ble løsgjenger i Folketinget.

I april i år kunngjorde han at han hadde startet et nytt parti, Moderaterne, som skulle være et sentrumsparti. I begynnelsen så det ikke ut til at partiet engang ville komme inn i Folketinget.

Men gjennom valgkampen har Moderaternes oppslutning økt. Partiet er nå så stort på meningsmålingene, at lite tyder på at noen blokk kan få flertall uten deres mandater.

Hvorfor er det så mange partier i Danmark?

Det har aldri vært flere enn i år, fjorten partier. Men strengt tatt er det normalt flere som stiller til stortingsvalg i Norge. Det danske systemet er likevel litt annerledes.

For å kunne stille liste til Folketingsvalg må partiet ha blitt valgt til Folketinget ved forrige valg, eller klare å samle nok underskrifter til å bli det som kalles «oppstillingsberettiget».

Man må ha like mange signaturer som 1/175 av alle stemmer som ble avgitt ved sist valg. Forut for dette valget behøvdes 20.182 underskrifter for å kunne stille.

Da kan partiet og partinavnet bli godkjent av Valgnævnet. For eksempel har et parti som Kristendemokraterne måttet samle de nødvendige underskriftene før hvert valg siden 2007, siden de ikke har klart å komme over sperregrensen.

Sperregrensen er på 2 prosent, noe som gjør at det ikke er så fryktelig mange stemmer som skal til for å klare å havne i Folketinget.

Hva vil avgjøre valget?

Det har vært en valgkamp der noen få saker har fått veldig stor oppmerksomhet. Først og fremst har inflasjonen og folks privatøkonomi vært et tema.

Statsminister Mette Frederiksen lanserte blant annet en lønnspakke for å heve lønnen til enkelte offentlig ansatte. Andre partier, spesielt på borgerlig side, har snakket mer om skattelette til den enkelte.

Et annet tema som har kommet opp er mangelen på arbeidskraft, spesielt i helsevesenet. Lars Løkke Rasmussen og Moderaterne krever reformer på dette området. Socialdemokratiet har pekt på at de ønsker reformer i arbeidsmarkedet og i skolene.

Hvilken sak som til slutt blir viktigst for velgerne, vet man ikke med sikkerhet før valget er over.

Hvem har hatt den beste og dårligste valgkampen?

Det er ofte vanskelig å kåre «valgkampens vinner», men hvis man ser på meningsmålingene, så ser Liberal Alliance ut til å gjøre det mye bedre enn det så ut ved starten av valgkampen.

Alex Vanopslagh, som er formann for partiet, har også hatt stor suksess på sosiale medier. Partiet er på flere målinger også de største blant unge velgere (under 30 år).

På motsatt side av skalaen står Det Konservative Folkeparti og Søren Pape Poulsen. I sommer lå partiet hans an til å kunne bli det største på borgerlig side. Han meldte seg på som statsministerkandidat. Men etter det gikk det ikke spesielt bra.

Noe av grunnen kan være en omfattende artikkelserie i Ekstra Bladet. Avisen meldte blant annet at hans nåværende eksmann hadde løyet om både familieforhold til presidenten i Den dominikanske republikk og at han hadde jødisk bakgrunn.

Ekstra Bladet skrev også artikler om at Poulsen skulle ha brutt koronaregler under reiser til ektemannens hjemland, og hatt møter med politikere der uten å informere utenriksdepartementet.

Fire av sakene har avisen måttet innrømme inneholdt feil. Men statsministerdrømmen til Søren Pape Poulsen er ut til å være knust før valget overhode er gjennomført.

Hvem er egentlig Jakob Ellemann-Jensen?

Jakob Ellemann-Jensen er leder for partiet Venstre. Som i Norge er det et borgerlig parti. Opprinnelig var det også et typisk parti for danske bønder.

Jakob Ellemann-Jensen ble formann i Venstre da Lars Løkke Rasmussen trakk seg fra posten etter valgnederlaget i 2019. Han hadde veldig lite fartstid i politikken før det, og har faktisk markedsført seg som en statsministerkandidat som har en annen karriere enn kun politikk.

Han er utdannet forretningsjurist og offiser, og tjenestegjorde blant annet i Bosnia under Balkan-krigen.

Partiet ligger såret tilbake etter å ha tapt sine to største stemmesankere i Lars Løkke Rasmussen og Inger Støjberg, men ser ut til å bli det største borgerlige partiet – selv om de vil gjøre et historisk dårlig valg.

Jakob Ellemann-Jensen er for øvrig sønn av tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen, også han fra Venstre, som var ett fattig færøysk mandat unna å bli statsminister i Danmark i 1998.

Hva har Grønland og Færøyene med valget å gjøre?

Danmark er Danmark. Men «Det Danske Rigsfællesskab» er noe annet. Det inkluderer nemlig også Grønland og Færøyene. De har sine egne parlamenter, men etter at grunnloven sist ble endret, i 1953, har de også totalt fire plasser i Folketinget – to hver.

De pleier normalt ikke å gjøre all verden utav seg i Folketingssalen (men du kan bli bedre kjent med mannen på bildet i Søndagsrevyen her).

Stemmene deres teller selvsagt like mye som alle andres. Det har skjedd at de har hatt mulighet til å vippe flertallet i Danmark. Som nevnt skjedde det i 1998, da ett færøysk mandat skiftet side og vippet Uffe Ellemann-Jensen ut av vinnerposisjonen.

Valget på Færøyene er for øvrig allerede over, og det som har vært vanlig de seneste årene skjer også nå: De sender ett rødt og ett blått mandat.

Når får Danmark ny regjering?

Hva som skjer etter valget er det virkelig store spørsmålet. Mange eksperter tror det kan ta litt tid før Danmark har en ny regjering.

For å ta det første først: Teoretisk sett kan Mette Frederiksen bli sittende, hvis hun mener at hun har et parlamentarisk grunnlag for det.

Hvis hun ikke blir felt ved en mistillitsvotering, så er saken grei. Da kan hun og hennes regjering fortsette.

Det noe mer typiske etter et valg der mange representanter blir byttet ut, er imidlertid å gjennomføre en «dronningrunde». Da snakker dronning Margrethe med de ulike partilederne og utpeker den hun mener har bredest støtte i Folketinget til å bli «kongelig undersøker».

Deretter starter forhandlingene og forsøkene på å finne et regjeringsgrunnlag som støttes av flertallet. Det kan gå flere dronningrunder innen man er klar med en regjering. Og det er heller ingen fastsatt tidsfrist for forhandlingene.

Når en kongelig undersøker mener å ha et flertall bak sin regjering, kan vedkommende ta på seg statsministerhatten og ringe til de personene han eller hun vil ha inn i regjeringen.

Kilder: folketinget.dk, dr.dk og berlingske.dk