Russlands president Vladimir Putin gratulerte i går landets militære styrker med å ha tatt kontrollen over hele Luhansk fylke i Øst-Ukraina.
– Militære enheter må fortsette sitt oppdrag i henhold til tidligere godkjente planer, sa Putin.
De statskontrollerte russiske mediene fulgte opp med massiv dekning. De kalte det «en viktig seier».
Presidenten har tidligere sagt at hovedmålet i krigen akkurat nå er å ta kontrollen over hele Donbas. Området som består av fylkene eller regionene Luhansk og Donetsk.
Nå regner ukrainske myndigheter med at de russiske styrkene kommer til å sette i gang en omfattende offensiv for å ta hele dette området. For øyeblikket kontrollerer russerne noe over halvparten av denne regionen.
Fra ukrainsk side blir det også sagt at tilbaketrekningen fra den siste byen i Luhansk ikke er avgjørende for krigens gang.
– Vi skal vinne tilbake disse landområdene, sier den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Hvor viktige blir nye vestlige våpen?
Ukrainske myndigheter har i lang tid bedt vestlige land om kraftigere og mer moderne våpen. De sier at det er helt nødvendig i kampen mot de russiske styrkene.
Fra ukrainsk side kommer det også meldinger om at de er i ferd med å slippe opp for eldre typer våpen og ammunisjon fra sovjettiden.
Først nå har vestlige kanoner og rakettsystemer begynt å komme inn til Ukraina.
Disse våpnene har større rekkevidde og er mer presise enn våpnene som ukrainerne har fra før.
For kunne bruke dem må ukrainske soldater gjennomføre opplæring. Det kan ta både uker og måneder.
Det er også et åpent spørsmål om det blir nok av disse avanserte vestlige våpnene. Og om de kommer i tide til å stanse russernes militære framgang.
Utmattelseskrig
I kampene de siste ukene har de russiske styrkene brukt enorme mengder av granater og raketter i angrepene på de ukrainske avdelingene i Donbas.
Militære eksperter sier at det er en voldsom belastning å være under et slikt bombardement over tid.
Ukrainerne har sine beste og mest erfarne styrker i Donbas. Det vil ikke bli lett å erstatte disse, skriver CNN i en analyse av utviklingen.
Offisielt sier ukrainske myndigheter at de mister inntil 200 soldater hver dag i denne krigen.
Ifølge den russiske militær-bloggeren Jurij Kotjonok er belastningen svært stor også på de russiske styrkene.
Han mener at det er stor mangel på soldater langs den nesten 1000 kilometer lange fronten i Donbas. Det er en av grunnene til at framrykkingen har gått sakte.
Han mener det trengs 500.000 russiske soldater.
For å få så mange soldater, må Russland mobilisere militært. De russiske lederne vet at det vil være upopulært og at det vil ramme middelklassen i de store byene. Derfor har det ikke blitt gjort.
Uenige eksperter
Noen vestlige eksperter mener at Russland ikke har nok soldater og våpen til å kunne fortsette med denne krigføringen over tid.
To amerikanske forskere sier til Washington Post at de ukrainske styrkene ikke ser ut til å være i ferd med å bryte sammen. De mener de trolig vil kunne slå tilbake om noen måneder.
To andre skriver i Foreign Policy at det er urealistisk å tro at Ukraina vil kunne vinne denne krigen. Den ene av de to forfatterne, den tidligere demokratiske kongresspolitikeren Tulsi Gabbard, har av flere blitt beskyldt for å være veldig Putin-vennlig og har tidligere uttalt seg kritisk til de amerikanske bidragene i Syria-krigen og Ukraina. Nå mener hun at USA og andre vestlige land bør kreve at ukrainske myndigheter gjør det de kan for å inngå en fredsavtale med Russland.
Andre eksperter peker på at det er vanskelig å si hvordan krigen kommer til å gå videre. Fordi begge sider holder mye hemmelig.
Det gjelder både virkelige tapstall og hvilken tilstand styrkene er i etter fire måneder med krig.
Hvor stor del av Ukraina vil Russland forsøke å ta?
I Donetsk og Luhansk har de russiske styrkene brukt overraskende lang tid på å ta forholdsvis små områder.
Og helt siden 2014 har russiskstøttede opprørere hatt kontrollen over store deler av disse to regionene.
På statlig russisk TV blir dette forklart med at de ukrainske styrkene har brukt mange år på å bygge forsvarslinjer med solide skyttergraver og bunkere i betong.
Men alt tyder også på at de ukrainske soldatene er motiverte til å kjempe hardt, selv om de er tallmessig underlegne og har mindre våpen og ammunisjon.
President Putin har altså gitt sine styrker ordre om å fortsette framrykkingen.
Men han sier ingenting om hvor langt inn i Ukraina de skal.
Da han startet invasjonen, var det klart at målet var å ta hovedstaden Kyiv og antakelig resten av landet.
Det blir ikke sagt direkte, men på de statlige TV-kanalene kan det virke som om det fortsatt er tanken.
I en tidligere versjon av denne artikkelen nevnte ikke NRK at det var den amerikanske politikeren Tulsi Gabbard som var en av to forfattere bak en artikkel som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy.