Denne måneden har Norge tatt plass som observatør i FNs sikkerhetsråd. Målet er å kunne forberede seg best mulig til det toårige oppdraget i FNs mektigste organ.
– Det kommer sikkert overraskelser, men apparatet testes nå, sier FN-ambassadør Mona Juul.
FN-ambassadør Mona Juul prøver å unngå en lederrolle for FN-komiteer som gjør Norges fredsarbeid vanskeligere.
Foto: Anders Tvegård / NRKHver morgen er det møter FN-delegasjonens kontorer i 35.etasje, et par kvartaler fra FN-hovedkvarteret i New York.
Nordmennene diskuterer hva de skal mene om konflikter og hvordan de formulerer innlegg, som om Norge allerede hadde tatt plass.
Men det er fortsatt noen uker igjen før de røde observatørstolene kan byttes ut med Sikkerhetsrådets blå stoler.
Fra nyttår er Norge fullverdig medlem etter en 13 år lang valgkamp.
Kamp om konflikter
Nå pågår en dragkamp i FN-korridorene i New York om hvilke komiteer Norge skal lede. FN-komiteene brukes for å presse og straffe aktører i gitte konflikter.
– Norge tar plass i et Sikkerhetsråd som åpenbart speiler situasjonen av verden i dag. Det er stormaktskonflikt, krig og interne konflikter, sult og fattigdom og covid-19, som har forverret situasjonen for utviklingsland og globalt, sier Norges FN-ambassadør Mona Juul.
Saken fortsetter under videoen fra kulissene i FNs sikkerhetsråd
Den norske FN-delegasjonen i New York forbereder seg på å ta plass i FNs sikkerhetsråd.
De fem vetomaktene har gitt oppdraget om å lede underkomiteene til de valgte medlemmene. Norge må ta på seg ansvaret for å lede minst én straffekomite.
Flere av komiteenes oppdrag kan komme i konflikt med norsk fredsdiplomati.
Norsk fredsdilemma i FN
Straffekomiteer kan komplisere et forsoningsarbeid, eller gjøre det vanskeligere å få aktører til et forhandlingsbord. Spesielt dersom Norge skal lede en sanksjonskomite, som har som mål å strupe aktørene økonomisk eller diplomatisk.
– Vi har uttrykt ønsker og preferanser fordi vi vet at vi må ta noen av de vanskelige, sier Juul til NRK.
Hun kaller det en «byrdedeling». FN-delegasjonen har spilt inn ønsker, som ikke kommer i strid med Norges rolle.
Ledig fra neste år er sanksjonskomiteen for aktører i:
Norge har drevet, eller har pågående, fredsarbeid i minst halvparten av konfliktene.
– Haster å få vite komiterolle
Vetomaktene har lagt seg opp i de nyvalgte medlemmenes komiteønsker.
En avklaring er allerede på overtid. Fristen gikk ut første oktober.
– Dette er arbeidskrevende komiteer å lede. Det er usedvanlig viktig at det blir avklart snart slik at vi kan sette av folk og forberede oss, sier FN-ambassadør Mona Juul.
I tillegg til sanksjonskomiteene, trengs det lederskap i FN-komiteene som prøver å styre utviklingen i Sahel og Darfur, humanitær tilgang i Syria og den mer generelle «Barn i væpnet konflikt».
FNs sikkerhetsråd har 25 komiteer under seg, som styres av de valgte medlemmene.
Den norske FN-delegasjonen er forsterket med jurister og eksperter i forbindelse med oppdraget i FNs sikkerhetsråd.
- LES OGSÅ:
Meld deg på ukebrevet fra Urix ved å skrive inn din e-postadresse her.
