Upopulære oppgaver venter Norge i FNs sikkerhetsråd

NEW YORK (NRK): Det er visse oppdrag Norge gjerne styrer unna. Sist ledet diplomatene straffekomiteen for Irak. Liknende kontroversielle komiteer står ledig når Norge inntar FNs sikkerhetsråd.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un poserer etter regimets prøveoppskytning av et nytt missil.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un poserer etter regimets prøveoppskyting av et nytt missil. FNs sanksjonskomite for Nord-Korea er blant de ledige vervene når Norge inntar Sikkerhetsrådet.

Foto: AP

Denne måneden har Norge tatt plass som observatør i FNs sikkerhetsråd. Målet er å kunne forberede seg best mulig til det toårige oppdraget i FNs mektigste organ.

– Det kommer sikkert overraskelser, men apparatet testes nå, sier FN-ambassadør Mona Juul.

Mona Juul

FN-ambassadør Mona Juul prøver å unngå en lederrolle for FN-komiteer som gjør Norges fredsarbeid vanskeligere.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Hver morgen er det møter FN-delegasjonens kontorer i 35.etasje, et par kvartaler fra FN-hovedkvarteret i New York.

Nordmennene diskuterer hva de skal mene om konflikter og hvordan de formulerer innlegg, som om Norge allerede hadde tatt plass.

Men det er fortsatt noen uker igjen før de røde observatørstolene kan byttes ut med Sikkerhetsrådets blå stoler.

Fra nyttår er Norge fullverdig medlem etter en 13 år lang valgkamp.

Kamp om konflikter

Nå pågår en dragkamp i FN-korridorene i New York om hvilke komiteer Norge skal lede. FN-komiteene brukes for å presse og straffe aktører i gitte konflikter.

– Norge tar plass i et Sikkerhetsråd som åpenbart speiler situasjonen av verden i dag. Det er stormaktskonflikt, krig og interne konflikter, sult og fattigdom og covid-19, som har forverret situasjonen for utviklingsland og globalt, sier Norges FN-ambassadør Mona Juul.

Saken fortsetter under videoen fra kulissene i FNs sikkerhetsråd

Den norske FN-delegasjonen i New York forbereder seg på fullverdig medlemskap i FNs viktigste organ: Sikkerhetsrådet.

Den norske FN-delegasjonen i New York forbereder seg på å ta plass i FNs sikkerhetsråd.

De fem vetomaktene har gitt oppdraget om å lede underkomiteene til de valgte medlemmene. Norge må ta på seg ansvaret for å lede minst én straffekomite.

Flere av komiteenes oppdrag kan komme i konflikt med norsk fredsdiplomati.

Norsk fredsdilemma i FN

Straffekomiteer kan komplisere et forsoningsarbeid, eller gjøre det vanskeligere å få aktører til et forhandlingsbord. Spesielt dersom Norge skal lede en sanksjonskomite, som har som mål å strupe aktørene økonomisk eller diplomatisk.

– Vi har uttrykt ønsker og preferanser fordi vi vet at vi må ta noen av de vanskelige, sier Juul til NRK.

Hun kaller det en «byrdedeling». FN-delegasjonen har spilt inn ønsker, som ikke kommer i strid med Norges rolle.

Ledig fra neste år er sanksjonskomiteen for aktører i:

Norge har drevet, eller har pågående, fredsarbeid i minst halvparten av konfliktene.

– Haster å få vite komiterolle

Vetomaktene har lagt seg opp i de nyvalgte medlemmenes komiteønsker.

En avklaring er allerede på overtid. Fristen gikk ut første oktober.

– Dette er arbeidskrevende komiteer å lede. Det er usedvanlig viktig at det blir avklart snart slik at vi kan sette av folk og forberede oss, sier FN-ambassadør Mona Juul.

I tillegg til sanksjonskomiteene, trengs det lederskap i FN-komiteene som prøver å styre utviklingen i Sahel og Darfur, humanitær tilgang i Syria og den mer generelle «Barn i væpnet konflikt».

FNs sikkerhetsråd har 25 komiteer under seg, som styres av de valgte medlemmene.

Den norske FN-delegasjonen er forsterket med jurister og eksperter i forbindelse med oppdraget i FNs sikkerhetsråd.

Meld deg på ukebrevet fra Urix ved å skrive inn din e-postadresse her.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt