Unntakstilstanden ble innført på et krisemøte i regjeringen som Uribe innkalte til i går kveld for å vurdere sitt svar på de mange dødelige angrepene over hele landet.
Spesialskatt
Uribe utskrev også en spesialskatt for å finansiere en opprustning av de militære styrkene. Skatten beregnes å innbringe 6 milliarder kroner.
Unntakstilstanden har sitt utgangspunkt i en paragraf i grunnloven som tillater presidenten å suspendere sivile rettigheter hvis statens stabilitet og sikkerhet trues.
Ifølge grunnloven kan unntakstilstand innføres for 90 dager og forlenges to ganger.
Minst 115 mennesker er drept i bombeattentater og andre angrep siden Uribe ble innsatt som ny president i Colombia onsdag i forrige uke.
Et Blackhawk-helikopter flyr over presidentpalasset like etter en bombeeksplosjon 7. august 2002 som krevde 13 menneskeliv. (Arkivfoto: Reuters/Eliana Aponte)
De fleste av angrepene har den venstreorienterte FARC-geriljaen fått skylden for. Angrepene ble innledet med en rekke rakettangrep mot presidentpalasset og kongressbygningen midt i Bogota under Uribes innsettelse, som kostet 21 mennesker livet og såret 70.
Uribe ble valgt til president med stort flertall i mai av en befolkning som er grundig lei av den nesten 40 år gamle borgerkrigen, der venstreorienterte geriljastyrker, de høyreekstreme paramilitære styrkene og landets væpnede styrker er involvert i en dødelig trekant som koster tusener av mennesker livet hvert år.
Den høyreorienterte Uribe lovte i valgkampen å øke bevilgningene til forsvaret for å gjøre de væpnede styrkene mer effektive i kampen mot væpnede grupper og narkotikatrafikken, og han har også bedt USA om mer økonomisk hjelp.
Menneskerettighetsgrupper ser med stor skepsis på Uribe på grunn av hans planer om å opprette et system der en million colombianere skal gjøres til angivere, og på grunn av mistanke om at han har kontakter med narkotikabander og paramilitære.