Universitetslærer fra Kherson: Kollaboratørene må bort fra Universitetet

Sergii Moisijev ser fornøyd på bilder på telefonen, som viser jublende mennesker i hjembyen Kherson. De tar imot de ukrainske soldatene som nå har kontroll over hjembyen.

NRK møter ham på et flyktningmottak i Nittedal utenfor Oslo, der han har bor sammen med sin kone og to barn.

Her bor det også flere andre fra Kherson.

Ukrainske styrker med full kontroll over Kherson - Zelenskyj kaller det en historisk dag

Det er en by som til vanlig har rundt 300.000 innbyggere, men der mange har flyktet etter at de russiske styrkene tok kontrollen i begynnelsen av mars.

Til vanlig er han lærer på byens pedagogiske institutt, en del av universitetet.

I sommer valgte Sergii å med seg familien på en lang, og ikke ufarlig, reise via den russisk-annekterte Krymhalvøyen og selve Russland til Norge.

Russland innførte sitt eget mobilnett

I Norge er familien en del av rundt 30.000 flyktninger fra Ukraina, som venter på at situasjonen i hjemlandet skal normaliseres.

– Selvfølgelig ønsker vi å dra tilbake så raskt som mulig. Men akkurat nå er det ikke trygt nok, så vi blir nok her i Norge en stund til, sier Sergii Moisijev til NRK.

Han forteller at de russiske okkupantene var raskt ute med å koble opp sitt eget mobilnett i byen. Dermed tvang de befolkningen til å kjøpe russiske SIM-kort.

Men takket være dette var det også mulig via internett å holde kontakten med familien, gjennom plattformer som WhatsApp og Telegram.

Kherson er delt i to

Moisijev forteller at selv om selve Kherson by nå er frigjort, så er byen i praksis delt i to.

På den venstre siden av elven, i landsbyer som Pidstepne og Oldesjki, har de fleste familier fra Kherson sine sommerhus, forteller Moisijev.

– Denne delen av Kherson er fremdeles kontrollert av russerne, sier Moisijev, og legger til at dette områder er svært utsatt hvis noe skulle skje med den store dammen i Dnipro-elven, ved byen Nova Khakovka.

Hans egne foreldre dro for en periode dit da det var frykt for at det skulle bli en kamp inne i Kherson.

– Jeg har ennå ikke fått kontakt med min mor og far, sier Moisejev.

De som samarbeidet, kan dra til Russland

Sergii Moisijev forteller at det på instituttet var to eller tre av undervisningspersonalet som valgte å samarbeide med de russiske okkupasjonsmyndighetene.

Resten nektet, og seinere er undervisningen forsøkt holdt i gang via internett, blant annet fra byen Ivano-Frankivsk vest i landet.

– De som valgte å samarbeide, har en mulighet: Det er å flykte til Russland, sier Moisijev bestemt.

Han mener det ikke er noen plass for dem blant lærerkollektivet på instituttet i Kherson.

Nå starter jakten på kollaboratørene i Ukraina

På nettsiden til instituttet er det allerede kunngjort at det mandag vil bli holdt et møte for å diskutere framtiden.

Ødelagt infrastruktur

Lørdag sa lederen for den militære administrasjonen i Kherson fylke, Jaroslav Janusjevitsj, at de er på plass i byen, og at de nå vil starte arbeidet med å bringe byen tilbake til et normalt liv.

Han har også kunngjort portforbud om natten, inntil situasjonen er kommet mer under kontroll.

Janusjevitsj oppfordrer også bilførere å holde seg unna sentrum av byen mandag, fordi man da skal forsøke å rense denne delen av byen helt for miner.

Samtidig sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at de russiske styrkene hadde ødelagt svært mye infrastruktur før de forlot byen.

Det gjelder blant annet oppvarmingssystemet og elektrisitetsnettet. Arbeidet med å få dette ei gang igjen har allerede startet.

Venter med å reise hjem

– Det vi nå håper på er at hele Kherson, også den delen som ligger på venstre bredd av Dnipro, blir frigjort fra russisk okkupasjon, sier Moisijev.

– Da kan vi bruke tiden til å oppdra våre barn, til å utvikle regionen.

– Jeg har en datter på 4 og en sønn på 13. Foreløpig blir vi nok altså her i Norge, sier Moisijev.

Han er svært takknemlig for den måten han og familien er tatt imot. Men nå er all oppmerksomhet rettet mot det som skjer hjemlandet.

– Dessverre er jeg redd for at krigen kan komme til å vare en god stund ennå. Nå handler det om å frigjøre de delene av Zaporizjzjia, Donetsk og Luhansk, som er under russisk okkupasjon, sier Moisijev.

– Men jeg er både stolt og glad over det som nå skjer i Ukraina, sier universitetslæreren.