Hopp til innhold

Universitetet i Oslo åpner omstridt Kina-senter

København universitet stengte det kinesiske Fudan-universitetets senter i fjor sommer. 18. mai åpner et nytt Fudan-senter ved Universitetet i Oslo. Rektor mener boikott av enkeltland er feil.

The academic building of Fudan University is seen in shanghai

Fudan University i Shanghai er et av Kinas ledende universiteter. De har en egen internasjonal avdeling som tar seg av sentrene i andre verdensdeler.

Foto: Aly Song / Reuters

I fjor vedtok Universitetet i Bergen å stenge det kinesiske Konfutse-instituttet etter vårsemesteret i år. Sverige har stengt alle sine fire Konfutse-institutter.

Instituttene drev språkopplæring og kulturformidling.

– Fudan-senteret er i enda større grad en talerstol for det offisielle Kinas syn på aktuelle spørsmål i verden, sier Kina-forsker Harald Bøckman til NRK.

Kinaforsker Harald Bøckman

Harald Bøckman er kinaforsker og jobbet tidligere ved Senter for utvikling og miljø ved UiO. Helt siden OL i 2008 har han vært nektet innreise i Kina.

Foto: Morten Holm / NTB

Han mener at det er helt feil å inngå et slikt samarbeid nå.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen er helt uenig.

– Jeg tror vi gjør oss til en politisk aktør om vi begynner å boikotte enkeltland, sier Stølen til NRK.

Storskala koronatesting på Blindern

Rektor Svein Stølen ved UiO sier han er oppmerksom på alle utfordringene som samarbeid med Kina innebærer. Men det gir også bedre forståelse for Kina og kinesisk forskning.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Skal samarbeide om samfunnsvitenskap

Fudan europeiske senter for kinastudier skal drives av en daglig leder som lønnes av Fudan-universitetet og en norsk koordinator som lønnes av UiO.

Det er ett slikt senter i alle verdensdeler, unntatt Afrika.

Den daglige lederen, Chunrong Liu, er statsviter og har skrevet om styreformer og politikk.

Senteret skal drive nettverksbygging innenfor tre hovedområder; samfunnsvitenskap og humaniora, helse og medisin og klima og miljø.

Det forteller professor i kinastudier, Mette Halskov Hansen. Hun sitter i styringsgruppa for senteret.

Mette Halskov Hansen, UiO

Professor i kinastudier Mette Halskov Hansen sier at det også er viktig å forstå hvorfor kineserne opptrer annerledes enn det vi synes de burde gjøre. Kina er dessuten ingen monolittisk enhet når det gjelder hvordan politikken skal settes ut i livet.

Foto: Universitetet i Oslo / UiO

Det skal skje gjennom seminarer for forskere, studenter og folk utenfor universitetet.

På hjemmesiden til Fudans europeiske senter står det at det er «et strategisk initiativ for å møte det økte behovet for en mer nyansert og balansert forståelse av Kinas utvikling og globale innflytelse».

Denne formuleringen er knyttet til Fudans gamle avtale med København universitet og vil snart bli endret, sier Halskov Hansen.

Uigurer og Hongkong ikke tema

Omskoleringsleirene for de muslimske uigurene i Xinjiang-provinsen og demonstrasjonene i Hongkong vil ikke bli tema for seminarer.

– Jeg ser ikke noen grunn til at Fudan-senteret skal gå inn i de temaene. Ved UiO underviser vi hele tiden om situasjonen i Hongkong, Xinjiang og Tibet. Vi har både studenter og ansatte som skriver om det i andre sammenhenger.

– Når vi jobber med kontroversielle ting, så må vi være veldige oppmerksomme på hvilken situasjon vi setter de kinesiske forskerne i, sier professor Halskov Hansen.

FILE PHOTO: Workers walk by the perimeter fence of what is officially known as a vocational skills education centre in Dabancheng

Offisielt er dette et utdanningssenter for uigurer. I virkeligheten ser det mer ut som et fengsel. Bildet er fra Dabancheng i Xinjiang-provinsen, 4.9.2018.

Foto: Thomas Peter / Reuters

Halskov Hansen avviser tidligere kollega Harald Bøckmans påstand om at akademikerne ved UiO er naive.

– Kanskje det er viktigere enn noen gang å gå inn i samarbeid med kinesiske forskere. Der kan vi åpent diskutere akademisk frihet og politisk undertrykkelse samtidig som vi samarbeider om andre ting.

– Hvem tror for eksempel at vi kan løse verdens klima- og miljøproblemer uten samarbeid med Kina, spør professoren.

Hvorfor Norge?

Fudan University og Universitetet i Oslo har samarbeidet i 25 år. UiO var en av pådriverne for å få opprettet et nordisk senter ved Fudan, og det har hele tiden foregått utveksling av studenter.

Rektor Svein Stølen tror det er en av grunnene til at kineserne valgte å be UiO om å være vertskap for deres europeiske senter.

Statsminister Gro Harlem Brundtland åpner Senter for nordiske studier ved Fudan University i Shanghai i 1995.

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland åpner Det nordiske senteret ved Fudan University i november 1995.

Foto: Kagge Gunnar / NTB

Forsker Harald Bøckman tror snarere at Oslo var en «nødhavn for kineserne». De var ikke ønsket andre steder.

Både EU, USA, Canada og Norge vedtok tidligere i år sanksjoner mot kinesiske personer og institusjoner som er involvert i forfølgelsen av uigurene.

President Joe Biden har utpekt Kina til «hovedkonkurrent», om ikke eksplisitt «hovedfiende». Det kan ha bidratt til en mer lunken holdning til Kina blant mange europeere.

Ungarn – et samarbeid i særklasse

Den høyrepopulistiske regjeringen til Viktor Orbán i Ungarn har gått noen sjumilssteg lenger enn Universitetet i Oslo.

Fudan-universitetet har fått ja til å opprette en egen avdeling i sentrum av hovedstaden Budapest.

Hungary China University Plan

Borgermesteren i Budapest, Gergely Karácsony (t.h.) er motstander av avtalen om å bygge en avdeling av Fudan-universitetet der hvor det egentlig var planlagt å bygge studentboliger (bildet). Foto fra 26. april.

Foto: AP

Campusen skal kunne ta imot opptil 8000 ungarske og kinesiske studenter.

Prosjektet kommer, bokstavelig talt, med en prislapp for den ungarske regjeringen.

Det vil koste nær 15 milliarder kroner, mer enn Ungarns samlede budsjett for høyere utdanning i 2019. En femdel skal finansieres over statsbudsjettet. Resten vil være lån fra en kinesisk bank.

Et statlig, kinesisk firma får hovedansvar for byggingen, som i stor grad blir utført av kinesiske arbeidere.

I 2018 la ungarsk-amerikaneren George Soros ned sitt Central European University i Budapest.

Statsminister Orbán fikk i juni 2018 flertall i parlamentet for en pakke med lover under overskriften «Stopp Soros».

Begrunnelsen var Soros-stiftelsens støtte til organisasjoner som ifølge Orbán «fremmet ulovlig innvandring».

Men kinesiske bygningsarbeidere er i en annen kategori. Dem har Kina kontroll på.

SISTE NYTT

Siste nytt