Bare to ganger i året er det mulig for et kamera på det helt riktige stedet å ta slike bilder, men inntil nå har vi ikke hatt et slikt kamera tilgjengelig. Det var først i midten av forrige måned den nye satellitten Deep Space Climate Observatory (DSCOVR) hadde kommet seg i posisjon for å ta bildene som nå er offentliggjort.
NASA har satt sammen hele billedserien slik at vi kan se hvordan det ser ut når månen passerer foran vår planet:
«Dark side»
Det var 16. juli denne billedserien ble tatt, vi ser månen som seiler forbi Stillehavet. Det var også en usedvanlig aktiv dag i Stillehavet. Det er mulig å se flere stormer. Tydligst er kategori 4. orkanen Dolores som henger utenfor kysten av Baja California.
Billedserien har begeistret astronomene. Ikke minst fordi den viser akkurat hvor mørk månen egentlig er.
Denne månesiden blir ofte kalt «The dark side of the moon» selv om den får like mye sollys som den andre siden, skriver The Huffington Post.
Siden månen har en bundet rotasjon i forhold til jorden, er den samme siden alltid vendt mot jorden, og en stor del av månen kan derfor aldri ses av oss.
På grunn av tidevannskreftene har månen blitt tvunget inn i en rotasjon rundt sin egen akse som tar, ikke overraskende, akkurat en måned å gjennomføre.
Lyst fjellområde
Også i februar ble det vist bilder som tydeliggjorde at terrenget på denne siden av månen er helt annerledes enn det vi kjenner som forsiden.
Baksiden har svært få av de store mørke slettene som er så iøynefallende når man ser månen fra Jorda, og som man før trodde var hav. I stedet er baksiden dekket av et nesten sammenhengende, lyst fjellområde med svært mange nedslagskratre.
På de nye bildene er det mulig å se en av de få mørke områdene på baksiden av månen. Det er den sirkelformede Mare Moscoviense som ligger oppe til venstre i bildene.
Navnet kan oversettes til Moskvahavet, og er for å ære den sovjetiske sonden Luna 3 som tok de første bildene av baksiden.
Ære til Gore
Ære for de siste bildene, de vi ser i dag, kan gis til tidligere videpresident Al Gore, som jobbet hardt for satellitten. Goresat, som den også ble kalt, gir oss oppdaterte bilder av hele den solbelyste siden av jorden flere ganger hver dag.
Klimaforkjemperen Gore ville at alle skulle se hvor sårbar og vakker den eneste beboelige planeten i solsystemet er.