Torsdag offentleggjorde Unicef ein ny rapport, der konklusjonen er at koronapandemien har ført til den verste krisa i Unicefs 75 år lange historie.
Generalsekretær Camilla Viken i Unicef Noreg seier utviklinga er dramatisk på svært mange område.
– Dei grufulle tala taler for seg sjølv, seier ho, og viser til den ferske rapporten:
- 100 millionar fleire barn har hamna i fattigdom; ein auke på 10 prosent sidan 2019.
- Ni millionar fleire barn står i fare for å døy av alvorleg underernæring innan utgangen av 2022. I dag er talet 50 millionar.
- Rundt 10 millionar fleire barn kan risikere å bli gifta bort innan dette tiåret er omme på grunn av pandemien.
- Talet på barnearbeidarar ligg an til å auke med 9 millionar innan utgangen av 2022, frå dagens 160 millionar.
- 23 millionar barn fall ut av ordinære vaksinasjonsprogram mot til dømes polio og meslingar i 2020. Det er ein auke på nesten 4 millionar frå 2019.
- Over 1,6 milliardar elevar var utan fysisk undervisninga det første pandemiåret. Tusenvis har falle ut av skulen for godt.
Åtvarar på ny
Viken seier til NTB at Unicef i heile pandemiperioden har åtvara om konsekvensane for barn. No går organisasjonen igjen ut med ei åtvaring om at den nye mutasjonen omikron kan føre til at dei negative konsekvensane blir forlengde og blir forsterka.
I rapporten blir det understreka at gapet mellom fattige og rike land har auka. Medan rike land greier å byggje seg opp igjen, slit fattige land med gjeld og blir hengande etter i utviklinga.
Allereie før pandemien var ein milliard barn i verda ramma av mangel på mat, vass- og sanitærtilbud, helsetenester, skule og ein stad å bu.
Viken meiner at viss ein skal ta igjen det tapte må ein byrje med foreldra til barna, lærarar, helsearbeidarar og andre som framleis manglar vaksinar.
– Det er barna som lid mest når vaksne døyr eller blir sjuke – og samfunnet blir stengt ned. Utan desse omsorgspersonane kan ikkje barn og unge få tilbake liva sine, seier ho.
Afrika hardt ramma
Unicef peikar på at Afrika er spesielt hardt ramma. Her har under 6 prosent fått vaksinar, og mange berre éin dose. Medan dei fleste rike land har fått langt fleire dosar enn dei treng og har ei vaksinedekning på rundt 70 prosent.
– Det er eit paradoks at vi no har sett like mange vaksinedosar som det finst menneske i verda (7,7 milliardar). Men berre 5 prosent av desse dosane har hamna i låginntektsland. Vi blir ikkje kvitt pandemien før alle har fått vaksinen. Den nye mutasjonen omikron viser at det hastar, seier Viken i pressemeldinga.
Unicef gjentek derfor oppmodinga si til leiarane av rike land om å gi av overskotslageret sitt til dei som enno ikkje har fått vaksinar, og å dele lisensar, patent og utstyr.
– Dette er viktigare enn nokon gong. Og verdsleiarane må setje handling bak fine løfte om donasjonar gitt i G7 og G20-møta tidlegare i år, seier Viken.
Vaksineskepsis?
På spørsmål frå NTB om det ikkje òg er omfattande vaksineskepsis og mangel på distribusjon i mange afrikanske land, svarer Viken at biletet er samansett.
– Afrikanske land har opplevd å få mange vaksinar som er i ferd med å gå ut på dato. Dermed rekk dei ikkje å få dei ut før dei har vorte for gamle. Afrikanske land ber no derfor om større føreseielegheit om vaksineleveransar, seier ho.
Viken seier at det er riktig at det er utstrekt vaksineskepsis og motstand.
– Unicef har derfor hatt det som ein del av jobben sin å gå ut mot desinformasjon om vaksinar og å overtale folk til å ta vaksinar. Men det er faktisk òg slik at det er fleire som ønskjer å ta vaksinar, enn det er motstandarar – og det er langt frå nok vaksinar til å gi til alle dei som ønskjer å bli vaksinert, understrekar ho.
Må investere
I rapporten ber Unicef regjeringane i verda om å investere i berekraftige tiltak for barn framover – ikkje kutte.
Rapporten åtvarar samtidig mot krig og konflikt i verda som truar livet til barn, helse og rettar, og mot klimakrisa som set 1 milliard barn i ekstrem fare.
Unicef-direktør Henrietta Fore meiner verda står ved eit vegskilje.
– Utan handling no risikerer vi å få ein tapt generasjon med barn og unge. Med covid-19 er svært mykje sat tilbake. Det er eit felles ansvar å handle no for å byggje endå betre tilbod for barn, meiner Fore.