Søndag skar syrere seg gjennom et grensegjerde mot Tyrkia og tusenvis krysset grensen på flukt fra intense kamper mellom kurdiske krigere og IS, melder NTB. Bare mandag rømte 5000 mennesker over grensen.
Av de 1,8 millioner syrere som har flyktet til Tyrkia under den 4,5 år lange borgerkrigen, er bare rundt 250.000 av dem i flyktningleirer, med den oppfølgingen det gir med helse- og skoletilbud. Unicef er bekymret for at en «tapt generasjon» vil vokse opp om barna ikke får skolegang.
Til sammen 4,5 millioner syrere har flyktet til andre land nær Syria, og 7 millioner er internt fordrevet. Mange er barn og unge.
– Svært mange får ikke gått på skole, sier Merete Agerbak-Jensen, kommunikasjonssjef i Unicef Norge.
Utenfor flyktningleirene er det mye vanskeligere å få gitt barna et psykososialt tilbud og et skoletilbud.
Agerbak-Jensen har selv vært i grenseområdene mellom Syria og Tyrkia tidligere i år og forteller at hun møtte barn som åpenbart har opplevd og gått igjennom fryktelig mye etter å tidligere hatt gode liv med skole og venner, og plutselig er det kastet inn i en situasjon hvor de ikke vet hva som skjer og særlig de da som er utenfor flyktningleirene.
– Det er vanskeligere å fange dem opp, forteller hun.
– Dette er elementært viktig både for barnas framtid og for Syrias framtid at barna får gå på skolen, sier Agerbak-Jensen.
I Tyrkia er det muligheter for at flyktningene kan ta utdanning på høyere nivå med litt språkopplæring først.
Syriske gatebarn
– Men samtidig ser man stadig flere syriske barn som bruker dagene på å tigge på gaten i tyrkiske byer, forteller Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty.
Amnesty mener den vestlige verden svikter det ansvaret de har påtatt seg ved å ha tilsluttet seg flyktningkonvensjonen.
– De grunnleggende prinsippene som ligger i den er at ingen land skal bli stående alene om å bære ansvaret for et stort antall flyktninger, sier hun.
Tyrkia har latt 18.000 flyktninger slippe igjennom nå rundt offensiven i og rundt Tel Abyad, men har egentlig stengt grensene. Det samme har Libanon og Jordan.
– De aller mest sårbare i denne situasjonen er barna. De har nå gått i over fire år uten skolegang og nødvendig medisinsk hjelp. De ser og hører forferdelige ting om hva som skjer med sine nærmeste, og de er konstant redde for hva som skal skje med dem og i framtiden, sier hun.
– Dette er barn som fratas sin framtid, de blir sterkt traumatiserte, de mister all skolegang og dermed muligheten til å få en trygg og forutsigbar oppvekst, avslutter Ekeløve-Slydal.
