Ungdommen sikret brakvalg i Hongkong

Valgdeltakelsen var rekordhøye 71,2 prosent. Førstegangsvelgere får mye av æren for at så mange som 2,94 millioner velgere avgav sin stemme.

Ungdommer som har stått på barrikadene i Hongkong, har sagt til NRK at de ikke har noe annet valg enn å ty til mer dramatiske virkemidler, fordi myndighetene ikke hører på dem.

De kaller sine til tider voldelige demonstrasjoner for en politisk oppvåkning.

I går byttet de ut sine svarte protest-uniformer med vanlige klær, og brukte muligheten til å bli hørt gjennom valgurnene.

Det klarte de.

Hvilken makt gir valgresultatet?

Valget handlet om å få posisjoner i byens distriktsråd. Disse har i utgangspunktet lite makt. Til vanlig bruker de tiden på å diskutere hvordan penger best skal brukes lokalt, hvor buss-stoppet og trafikklysene skal stå.

Valget får likevel stor oppmerksomhet, fordi det oppfattes som et barometer på hva befolkningen mener om myndighetene.

I forrige periode hadde de som støtter myndighetene et stort flertall, men denne gangen fikk de kun 59 av 452 mulige plasser i distriktsrådet.

Pro-demokratene, som i sommer og høst har kritisert myndighetene, fikk enorm oppslutning med 389 plasser.

De er nå kommet i en litt bedre posisjon til å påvirke hvem som blir byens neste leder, fordi distriktsrådene skal representeres i valgkomiteen.

Vil de nå slutte å demonstrere?

Det er vanskelig å spå, og det kommer mye an på hvordan både Beijing og lokale myndigheter reagerer på valgresultatet.

Dersom byens leder Carrie Lam blir mer lydhør for pro-demokratenes krav, kan det føre til at det blir færre protester.

Hun har sagt at hun vil lytte til signalene som kommer fra velgerne, men også at det ikke er mulig å diskutere veien videre, så lenge Hongkong preges av kaos og demonstrasjoner.

Demonstrantene har krevd å få innfridd fem krav.

Så langt har de fått medhold i at loven om utlevering av kriminelle, blant annet til fastlands-Kina, skulle skrinlegges.

Nå gjenstår kravet om at politivold må etterforskes, at arresterte demonstranter må gå fri, at stemplingen av demonstrasjoner tidligere i år som opptøyer oppheves, og at de må få velge sin egen leder.

Det siste kravet er spesielt viktig for pro-demokratene, som mener at myndighetene er for lojale til Beijing, og at dette igjen truer ytringsfriheten i Hongkong.

Hva mener Beijing?

Myndighetene i Beijing har ikke kommentert valgresultatet i Hongkong, bortsett fra at utenriksminister Wang Yi har ytret at byen uansett er en del av Kina.

Det er godt mulig at valgresultatet kommer som en overraskelse på kinesiske myndigheter. Det har virket som om de har vært overbevist om at de har støtte blant de aller fleste innbyggerne i Hongkong.

Det er knyttet stor spenning til hvordan de vil reagere, ettersom en mer demokratisk retning for Hongkong ikke har deres støtte.

Fra 1842 til 1997 var Hongkong en britisk koloni. Etter dette ble Hongkong igjen en kinesisk by, men styrt etter prinsippet ett land, to systemer.

Dette innebærer blant annet at Hongkong har sitt eget juridiske system frem til 2047.

Hvem kom i posisjon?

Den høyt profilerte politikeren Junius Ho Kwan-Yiu, som støtter opp om myndighetene, er en av dem som ikke får fortsette.

Han er blitt kjent som et hatobjekt for protestbevegelsen etter at han i juli smilte og håndhilste på personer som like før slo demonstranter med køller på Yuen Long t-banestasjon.

Junius Ho Kwan-Yiu ble knivstukket for tre uker siden, og dette kan ha gitt ham sympati-stemmer, men det var altså ikke nok.

En av personene som ble valgt inn er Jimmy Sham Tsz-kit, som inntil nylig ledet organisasjonen Civil Human Rights Front (CHRF). Det er denne organisasjonen som har lagt til rette for de fleste fredelige demonstrasjonene i Hongkong siden juni.

Jimmy Sham er i høst blitt brutalt angrepet to ganger.

Minst fem aktivister fra «Paraply-revolusjonen» i 2014 ble vinnere, mens den profilerte aktivisten Joshua Wong er den eneste kandidaten som ble diskvalifisert i valget.

Wong ble ikke ble trodd på at verken han eller det politiske partiet Demosisto, som han representerer, fremmer eller støtter opp om uavhengighet som et av alternativene om selvbestemmelsesrett.