– Det er ingen i verden som kan fortelle det ungarske folks folkevalgte hvilken lov de skal vedta og hvilken de ikke skal vedta, sa statsminister Victor Orban på ungarsk radio fredag.
Kommentaren er et svar på kritikk fra både EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso og USAs utenriksminister Hillary Clinton de siste dagene mot lovendringer og en ny grunnlov som Orbans høyreorienterte Fidesz-regjering innfører fra årsskiftet.
Barroso sendte nylig et brev til Orban hvor han forlangte at Ungarn ikke vedtar de omstridte loven som gir regjeringen mer myndighet over sentralbanken og pengepolitikken. Men fredag ble flere av forslagene vedtatt med stort flertall.
Liberale krefter mener at Ungarn nå er på sakte glideflukt bort fra et konstitusjonelt demokrati i retning et mer autoritært samfunn med Orbans nye lover og den nye grunnloven som innebærer en klar innskrenkning av pressefriheten og domstolenes og sentralbankens uavhengighet.
- HANS-WILHELM STEINFELD KOMMENTERER:
To tredels flertall
Utviklingen startet da Fidesz vant valget i fjor vår og fikk over to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe som gir regjeringen makt til å få gjennom grunnlovsendringer uten hensyn til opposisjonen.
Siden har Fidesz og statsminister Orban jobbet utrettelig med å innføre nye lover og grunnlovsendringer som visker ut skillet mellom den utøvende, dømmende og lovgivende makt.
Den mest grunnleggende endringen er rekke nye bestemmelser som fører til at hele rettssystemet i langt større grad enn før blir underlagt regjeringen.
Ved å øke antall høyesterettsdommere og senke aldersgrensa kan for eksempel regjeringen fylle på med egne utnevnelser og legge føringer for domstolene. Ett resultat er at den erfarne høyesterettsjustitiarius Andras Baka har fått sparken.
- LES OGSÅ:
Saken fortsetter under bildet
Kontroll over mediene
Regjeringen har også sørget for sterkere kontroll over mediene gjennom et nytt medieråd bestående av regjeringens egne håndplukkede folk, med en leder som er utnevnt av statsministeren for ni år.
Rådet har makt til å vurdere om mediene respekterer en vag lov om balanse i dekningen, og få mediebedrifter stengt ved hjelp av bøter de ikke har råd til å betale.
Foruten utstrakt selvsensur har konkrete resultater av regjeringens mediepolitikk vært at den eneste opposisjonsradioen Klubradio har mistet sin lisens, mens to journalister i statlig TV, som sultestreiket i protest mot situasjonen, i romjula fikk sparken.
Orban vil i tillegg sementere endringene med nye valglover som gjør det vanskelig for andre partier å vinne valg. Men om noen likevel skulle klare det, vil det bli vanskelig for en ny regjering å endre på Fidesz-regjeringens vedtak.
Det har han sørget for gjennom å utnevne lojale nøkkelpersoner i åremål på både ni og tolv år, og sikre at langt flere vedtak enn grunnlovsendringer krever to tredels flertall.
Saken fortsetter under bildet
Nasjonalisme
Bak valgseieren til Fidesz lå ikke bare frustrasjon over korrupsjon og vanstyre under den forrige sosialistregjeringen, men også en aggressiv nasjonalisme med innslag av rasisme mot landets to viktigste minoriteter, sigøynerne og jødene.
Det mest ekstreme utslaget av den høyreekstreme nasjonalismen er Jobbik, et nynazistisk parti som stiller med uniformskledde stormtropper i gatene. Jobbik fikk nesten 17 prosent av stemmene ved valget i fjor.
Orban har også skapt uro i nabolandene ved å oppkaste seg til statsminister ikke bare for de ti millioner ungarerne i Ungarn, men også de ungarske minoritetene på til sammen fire millioner mennesker i Romania, Slovakia og Serbia.
Krise
Nettopp å godta Europas etterkrigsgrenser og at ungarerne i nabolandene er underlagt nabolandenes myndigheter, var en betingelse for at Ungarn kom inn i EU.
Men den dype økonomiske krisen Ungarn er kommet i, gjør at landet i virkeligheten ikke har råd til å legge seg ut med EU og verdenssamfunnet.
Orban ba nylig om krisehjelp, men IMF og EU nekter å fortsette samtalene før bestemmelsen i den nye grunnloven som fratar sentralbanken sin uavhengighet, ikke oppheves.