Underlige juletradisjoner

Porselensfigurer av folk som bæsjer, onde trollkjerringer som koker og spiser slemme barn, kirkegang på rulleskøyter og kvinner som kaster sko. Verdens juletradisjoner er mangslungne – og noen av dem er ganske rare.

Caganer Kate og William
Foto: LLUIS GENE / Afp

Jul og advent feires på så mange vis. Mens vi her henger opp julenek og julekalender, kan noen av tradisjonene i andre land være skumlere og ganske ukjente for mange av oss.

1. Island: Trollkjerring som koker barn

Gryla er ei trollkjerring med femten haler. I noen eventyr blir det fortalt at hun har tre hoder med tre øyne i hvert. Ørene hennes rekker helt ned til skuldrene og er festet i nesa. Hun har hundre sekker med plass til tjue barn i hver. Barna kan hun koke og spise opp.

Hun er mor til tretten skremselsvetter, eller jolasveiner, og har også en stor svart julekatt. Hver jul kommer hun ned fra fjellene for å fange uskikkelig barn i sekken sin. Men de tretten små skremselsvettene har med seg små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent.

Julekatten pleier å passe på at folk får seg nye, pene klær til jul, forklarer det islandske nasjonalmuseet på sine hjemmesider.

2. Spania: Bæsjefigurer i julekrybben

Caganer er katalansk for en «driter». Tradisjonelt viste den en blid mann med rød topplue som satt på huk og bæsjet.

I Catalonia, nord i Spania, er ikke julekrybben komplett før en caganer er på plass sammen med Josef, Maria, Jesusbarnet og de hellige tre konger. Men den skal ikke stå i front. Den skal gjerne gjemmes litt vekk slik at barna må lete etter den.
De små figurene har vært en del av katalansk kultur i mins 200 år, ifølge BBC.

De skal trolig bringe hell og lykke og fruktbar jord. Ifølge en legende vil en som ikke setter ut en slik figur, få en elendig avling.

I dag er det blitt populært å lage dem med kjente mennesker og både Barack Obama, Angela Merkel og berømte fotballspillere har opplevd denne noe underlige ære å bli portrettert som en caganer.

3. Spania: Trekubbe som bæsjer gaver

Bæsj, kubbe
bæsj nougat,
hasselnøtter og mato-ost.
Hvis du ikke bæsjer nok
slår jeg deg med en stokk,
bæsj kubbe.

Ikke vet vi hva det er med katalanere og avføring, men de har også en julekubbe som også blir kalt «Bæsjekubben».

– Fra 8. desember får det lille trestykket litt godt å spise hver kveld, og det blir gjerne dekket med et lite teppe så det ikke skal fryse. Det forteller konsulent Isabel Monteagudo ved den spanske ambassaden i Oslo. Hun er fra Barcelona og er vokst både med caganene og trekubben som kalles Tio de Nadal.

Isabel Monteagudo

Isabel Monteagudo forteller at barna gir kubben noe og spise hver kveld før jul. Så får de slutt noen gaver tilbake av den.

Foto: Marit Kolberg / NRK

På julaften får barna en liten stokk som de slår på kubben med. Da synger de en sang der de ber kubben bæsje både nøtter og nougat og andre ting de liker.

– Hvis ikke du bæsjer, slår vi deg med en stokk, synger barna. Det var først da jeg kom til Norge for over seks år siden at det gikk opp for meg hvor merkelig denne tradisjonen er, sier Isabel med et smil.

(Se barn synge til Tio de Nadal her:)

4. Venezuela: Til kirken på rulleskøyter

Både katolikker og protestanter har tradisjon for å gå i kirken minst en gang i løpet av julen. Men i Venezuela kommer folk seg til messen på et litt uvanlig vis. Fra 16. til 24. desember er det vanlig å gå til morgenmesse og av en eller annen grunn har det blitt tradisjon å ta seg til kirken på rulleskøyter. I hovedstaden Caracas blir ofte gater stengt for biler før klokka åtte i disse dagene, så de rullende hordene skal komme seg trygt fram.
Rundt stortåa knytter barna en tråd som de henger ut av vinduet og alle som går forbi på rulleskøyter drar i snoren. Senere feires det gjerne med musikk og noe godt å spise i gatene, forteller nettsiden Venezuelatuya.com.

5. Tsjekkia: Single damer kaster sko

Sko

Lander skoen slik at tuppen peker mot døra, er det snart slutt på dagene som singel.

Foto: Marit Kolberg / NRK

I mange av verdens land er det å kaste sko en fornærmelse. Men single tsjekkiske kvinner kan etter sigende finne ut om hun blir gift i løpet av det kommende året ved å kaste fottøyet sitt. Skoen skal kastes over en skulder mot døren på første juledag, skrive Prague Post.

Lander skoen med hælene mot døren, må hun regne med nok et år som ugift. Men hvis skotuppen peker ut av huset, kan hun begynne å planlegge bryllup.

6. Ukraina: Pynter med spindelvev

Mens de fleste vasker og tørker støv til jul, finner ukrainerne fram spindelvev når de skal pynte til høytiden. På dørmatten kan det ligge et fint edderkoppspinn og juletreet pyntes også.
Bakgrunnen er trolig en legende om en fattig enke som bodde i en hytte sammen med barna sine. Hun og barna hadde ikke råd til pynt på juletreet. Men edderkoppene som hørte barnas gråt, satte i gang med å spinne dekorative nett mens familien sov, får vi vite hos Ukraine.com.

Dermed våknet de opp til et vakkert tre på julemorgen. I dag pynter ukrainerne treet med edderkoppspinnet som skal bringe dem hell og lykke i året som kommer.

7. Flere land skremmer barn med Krampus

Å skremme barn er tydeligvis noe som hører jula til i mange land. Mens islendingene frykter Gryla, er det andre som skremmer barna lenger sør i Europa.

I de europeiske alpene Krampus som vekker frykt. Han er monster med horn og glødende øyne som straffer barn som ikke kan oppføre seg. Krampus er kledd i sau- eller geiteskinn og tar med de slemmeste i sekken til hulen sin.

Denne julenissens onde hjelper finner vi i Østerrike, Ungarn, Tyskland, Romania og Slovenia.

Krampus kommer samtidig med Sant Nicholas den femte desember.

Krampus/Perchten

Krampus (som noen steder kalles Perchten). Her fra en parade i Østerrike i slutten av november.

Foto: DOMINIC EBENBICHLER / Reuters

8. Rasismebråk rundt Sinterklaas

I Nederland, Belgia, Luxemborg og deler av Tyskland og Frankrike kommer Sinterklaas på besøk den 5. eller 6. desember.

Han kommer i en båt eller til hest og har med seg gaver til barna. Det er hans glade medhjelpere som gjør denne tradisjonen omstridt. Sverteper – eller Zwarte Piet – er kledd i fargerike klær og ansiktet er malt sort.

Mange mener at den svarte figuren er en rasistisk stereotype fra kolonitiden, mens andre sier at han bare er svart i fjeset fordi han har falt ned pipa.

De siste årene har det vært protestdemonstrasjoner når den rødkledde Sinterklaas og de fargerike hjelperne har kommet.

Svarteper (Zwarte Piet)

Nederlenderne krangler om «Svarteper» er svart fordi han er en stereotype fra kolonitiden eller om han falt ned pipa.

Foto: Geert Vanden Wijngaert / Ap





SISTE NYTT

Siste nytt