Hopp til innhold

Undergrunnen i London feirer 150 år

Verdens eldste metro feirer 150 år med en rekke arrangementer for å vise hvordan den har vært med å forme London og byens innbyggere.

Strekningen Metropolitan Line ble åpnet 9. januar 1863, som den første metroen i verden. Den ble drevet av to stasjonære dampmaskiner og kunne frakte opptil 12 personer på samme tid.

Fra starten var det en stor suksess, og etter de første seks månedene kunne selskapet som drev metroen telle opp daglig trafikk på 26.000 passasjerer daglig, skriver London Transport Museum.

Damplokomotiv for en dag

I dag omfatter metroen i London 402 kilometer med skinnegang. 1,2 milliarder passasjerer bruker den hvert år, ifølge The Guardian.

Det er starten på dette eventyret som skal feires søndag 13. og 20. januar. Da blir 150-årsdagen markert ved at man setter inn gammeldagse damplokomotiv på strekningen for en dag.

Feiringen fortsetter med forskjellige arrangementer ut mars måned, og avsluttes med at en spesiell utstilling av bilder, kunst og design knytt til metroen blir vist frem på London Transport Museum fra april til oktober.

(Saken fortsetter under bildet.)

Skilt, kart og kjennetegn for Londons undergrunn gjennom historien.

Skilt, kart og kjennetegn for Londons undergrunn gjennom historien.

Foto: © TfL, from the London Transport Museum collection, www.ltmuseum.co.uk

Reddet av entusiaster

Lokomotivet som skal brukes i markeringen, ble solgt som skrap etter hundreårsjubileet i 1963. Buckinghamshire Railway Centre kjøpte det og lot entusiaster fra Quainton Railway Society ta seg av restaureringen.

Lederen for foreningen, Adrian Aylward, sier til BBC at de er veldig stolte av at lokomotivet får være med på 150-årsmarkeringen etter at de har brukt helgene sine i lang tid for å bli ferdig med restaureringen.

Vogn tilhørende Londons undergrunnbane

Vogna som trekkes rett etter damplokomotivet, måtte gjennom en omfattende restaurering før den kunne brukes.

Foto: © TfL, from the London Transport Museum collection, www.ltmuseum.co.uk

Bak lokomotivet kommer den eldste eksisterende vogna. Denne ble laget i 1892, men gikk ut av trafikk i 1905. Senere har denne hatt flere ulike eiere, og interiøret har blitt endret mange ganger.

Restaureringstemet ved Ffestiniog Railway måtte derfor stole på bilder og tegninger av vogna for å få den så lik originalen som mulig. Fire andre vogner vil være koplet på etter denne.

Ingeniørkunst

I disse dager bygges en 42 kilometer med tunnellbane (Crossrail) som skal kobles til det eksisterende nettet. Dette vil koste 15 milliarder pund (134 milliarder kroner).

Denne teknikken ble kalt «cut and cover»

Man åpnet bakken ovenfra og bygget vegger og tak. Mange bygninger måtte vike for undergrunnsbanen i starten.

Foto: © TfL, from the London Transport Museum collection, www.ltmuseum.co.uk

Prislappen på den første strekningen kan ikke sammenlignes med dette, men det kan ingeniørkunsten, mener Mike Ashworth ved Transport for London.

– Det er veldig usannsynlig at undergrunnssystemet vårt kunne ha blitt så omfattende om vi ikke hadde sluttet med «cut and cover»-metoden, sier han til BBC.

De første strekningene ble nemlig laget ved at arbeiderne laget en stor grøft, bygget vegger og la tak oppå. Denne metoden gjorde at man var nødt til å rive mange bygninger.

– Samme teknikk i dag

Metoden ble ganske umiddelbart byttet ut med «the Shield». Det fungerte ved at man hadde en jernramme lengst framme i tunnelen, og i hver lomme stod en mann med en spade. Etter at hver seksjon var gravd ut, brukte man tømmer for å holde tak og vegger på plass.

Prosjektleder ved Crossrail sier det er i stor grad den samme teknikken som brukes i dag.

– Det eneste vi har gjort, er å putte en motorisert roterende kutter av metall fremst. Resten av jobben er stort sett den samme, sier han.

Men der flere tusen arbeidere kunne være involverte i byggingen av tunneler i oppstarten, kommer man unna med 20 personer til Crossrail-byggingen.

Crossrail - Londons undergrunnsbane

Slik ser det ut der Londons nye undergrunnsbane blir laget.

Foto: Toby Melvill / REUTERS

SISTE NYTT

Siste nytt