– Da ukrainerne flyktet var det på grunn av fare for eget liv. Barn og kvinner måtte dra fordi det var krig inne i landet. Hva gjør russere? Det er nå først og fremst menn som drar, for å unndra seg mobilisering, sier Norvik til NRK.
Hun mener det er kynisk å sammenligne flyktninger fra Ukraina med menn som forlater Russland. Russere bør ikke få slippe inn i Norge, er Natalie Norviks budskap.
Hun bor på Hvaler i Viken, men kommer opprinnelig fra Sumy nordøst i Ukraina.
Dette var et av områdene Russland prøvde å erobre i den første fasen av krigen, etter angrepet på Ukraina 24. februar i år.
– Jeg klarte allerede i mars å hente mine foreldre hit til Norge. I sommer fikk vi også min bestemor på 94 år ut av Ukraina, forteller Norvik.
Hun, hennes familie og deres ukrainske venner, både i Ukraina og Norge, har levd med krigen i mer enn sju måneder.
I en periode bodde 14 personer som hadde flyktet fra Ukraina i huset hennes på Hvaler.
Mange av dem har mistet det meste de hadde, også hjemmene sine, på grunn av den russiske invasjonen.
– Ikke reelle flyktninger
Natalie Norvik mener at mange russere har våknet nå fordi Russlands president Vladimir Putin har beordret delvis mobilisering.
– Min mening er at de russerne som nå flykter på grunn av mobiliseringen, ikke er reelle flyktninger, slik ukrainere var etter 24. februar, sier Norvik.
– Mine landsmenn flyktet fra bomber og krig, fordi de ble utsatt for et brutalt angrep. Det gjør ikke de russerne som nå velger å dra fra Russland.
Hun kaller det «en tørst etter å overleve».
– Det var ikke noen store protester eller aksjoner i Russland mot krigen fram til da Putin i forrige uke kunngjorde sin mobilisering, sier Norvik.
– Men når det handler om liv og død for den enkelte, at dette kan bli farlig for dem, da drar de fra Russland. De tenkte ikke på ukrainere som døde på grunn av russere tidligere. De tenkte ikke på de traumene som ukrainere har, fortsetter hun.
Mange tusen har dratt
De siste dagene har mange tusen russere, noen snakker om mellom 200.000 og 300.000, forlatt Russland, av frykt for at de skal bli mobilisert til krigen i Ukraina.
De fleste har dratt til Kasakhstan og Georgia, land russere ikke trenger visum for å reise inn i.
Men noen få har også kommet over grensen fra Russland til Norge ved Storskog i Finnmark.
Så langt har norske myndigheter valgt ikke å stenge grensen for russere. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skrev i en pressemelding fredag at dette likevel kan komme til å skje på kort varsel.
Protester i Georgia
– Jeg er ikke ansvarlig for hva den norske staten gjør. Men min mening er at det er riktig å stenge grensene for denne type personer, sier Natalie Norvik.
– Jeg tror også dette kan komme til å skape problemer for Europa, hvis det kommer hundretusener russiske menn hit.
Norvik understreker at dette er hennes subjektive mening og at hun bare snakker på vegne av seg selv.
Men i sosiale medier har hun fått støtte fra flere andre ukrainere i Norge, som mener russere bør kjempe mot ufrihet og krig i hjemlandet, og ikke rømme til utlandet.
Tidligere denne uken var det også markeringer på grensen mellom Georgia og Russland. Demonstrantene var georgiere som mener de mange russerne som nå kommer til grensen ikke bør få komme inn i landet.
– Denne immigrasjonen utgjør en trussel mot Georgias sikkerhet, økonomi og stabilitet, sa Gigi Lemonjava, som representerer det nasjonalistiske partiet Droa, til nyhetsbyrået AP.
Russer i Norge: – Forstår reaksjonen
– Jeg forstår at det som skjer skaper følelser og at man kan ha ulike meninger.
Det skriver Evgeniya Khoroltseva i organisasjonen SmåRådina, en norsk-russisk forening som jobber for å fremmer menneskerettigheter og demokrati i Russland.
Khoroltseva har selv deltatt i mange markeringer der russere i Norge viser støtte til Ukraina.
SmåRådina sendte mandag denne uken et åpent brev til norske myndigheter, der de ber om at grensen på Storskog holdes åpen for de som nå prøver å komme seg ut av Russland for å unngå mobilisering.
– Det gir ikke så mye mening å moralisere over hvem som skal ha lov til å passere grensen til Norge. Det er ulike mennesker som nå flykter fra å bli sendt som soldat i krigen, skriver Khoroltseva.
– Jo flere som nekter militærtjeneste, gjemmer seg, saboterer mobiliseringen eller flykter fra den, jo bedre er det for Ukraina, legger hun til.
Risikabelt å demonstrere i Russland
Khoroltseva understreker at de som kommer til Norge har ulik bakgrunn.
– Noen er journalister, andre er studenter. Mange reiser også videre til andre land. Til Sverige, Tyskland og Armenia.
– Dessverre er sivile protester blitt brutalt slått ned i Russland de siste 15 år. Det sitter flere tusen i fengsel for å ha vært med på protester mot regimet, skriver hun, og minner om at det er vanskelig og risikabelt å demonstrere i Russland.
– Det er ikke bare å gå ut på gatene og protestere, selv om vi den siste tiden har sett at det fremdeles er de som gjør motstand.