USA sender tropper til Øst-Europa, men Ukraina advarer mot panikk

– Jeg skal flytte soldater til Nato-landene i Øst-Europa i nær framtid, men ikke for mange. Dette sa USAs president Joe Biden fredag kveld, etter at en talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet tidligere i uken sa at 8500 amerikanske soldater er klart til å utplasseres i Europa, for å støtte Nato.

Samtidig har USA gitt ordre om at familier til personell ved ambassaden i den ukrainske hovedstaden bør forlate landet.

Norge har så langt ikke fulgt etter USA.

Men Utenriksdepartementet sendte tidligere i uken ut en melding der de fraråder såkalt ikke nødvendige reiser til landet.

Advarer mot panikk

– Vi trenger ikke denne panikken. Dette var den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs klare budskap på en pressekonferanse i den ukrainske hovedstaden Kyiv fredag ettermiddag.

Alt dette har vært med på å øke frykten for at det virkelig kan komme et angrep fra Russland mot Ukraina.

Dette som et ledd i det blant annet den russiske presidenten har definert som militærtekniske tiltak, som et svar på det han mener er USA og Natos aggressive politikk mot Russland.

President Zelenskyj sa på pressekonferansen fredag at den største trusselen mot Ukraina kommer innefra, gjennom en destabilisering av situasjonen i landet.

Zelenskyj har tidligere advart mot faren for et kupp, for å få innsatt et mer russiskvennlig styre i landet.

Ukraina trues både av indre og ytre fiender

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa fredag i et intervju med flere radiostasjoner at «hvis det er opp til Russland så blir det ingen krig. Men vi vil helle ikke tillate at våre interesser grovt blir trampet på» sa Lavrov.

Russland sender blod

Samtidig melder nyhetsbyrået Reuters fredag kveld at det russiske forsvaret har sendt forsyninger med blod til troppene som nå står oppmarsjert langs grensen mot Ukraina.

Ifølge kilder i den amerikanske administrasjonen som nyhetsbyrået har vært i kontakt med kan dette indikere at Russland seriøst vurderer muligheten for et angrep på Ukraina, kanskje begrenset, for å øke presset for å få til en avtale om sikkerhetsgarantier.

Det russiske forsvaret har ikke kommentert meldingene

Russland sendte før jul et brev til USA og Nato der man krever at Ukraina og andre land nær Russland aldri blir medlem av Nato.

Russland krever også at vestlige styrker trekkes lengre vestover. Kravet om medlemskap har vært blankt avvist, men USA har åpnet for andre avtaler om styrkenedbygging.

Finsk veterandiplomat: Det handler om Ukraina

Den tidligere finske ambassadøren til Russland, René Nyberg sier til NRK at han tror det som skjer nå mer handler om et forsøk fra den russiske presidenten Vladimir Putin å gjenvinne innflytelse i Ukraina, enn om en økt militær trussel fra Nato.

– For Putin og Russland handler dette om Ukraina og ikke om Nato mener ambassadør René Nyberg. De vet veldig godt hvem som har tapt Ukraina sier Nyberg

Men diplomatiet har fremdeles en mulighet sier Nyberg.

– Jeg tror ikke at det blir krig. Men noe kan komme til å hende. Men prisen for krig er så stor, det kommer til å bli et blodbad sier Nyberg til NRK.

– Men det er et nytt aspekt som har overrasket Putin og Russland totalt. Det er krisen i Kasakhstan. De voldsomme opptøyene blant annet i Almaty viser at de alliansesystemene som Russland har bygd rundt seg, er temmelig labile sier den pensjonerte finske ambassadøren.

«Vi hopper ikke»

Finland har gjennom et langt naboskap med Russland ofte måtte håndtere kriser med sitt naboland.

– Vi er vant til at Russland kommer med overraskende utspill. Vi er klar over at situasjoner som det vi ser nå kan oppstå. Og da er det viktig å ta det med ro sier Nyberg, som har jobbet med Russland helt siden Sovjetunionens dager på 1970-tallet.

– Vi lar oss ikke bli overrumplet, vi hopper ikke sier Nyberg med et smil.

– Det er ikke nødvendig for oss å kjøre stridsvogner gjennom våre byer, slik som svenskene har gjort sier Nyberg. Men han understreker at samarbeidet med Sverige og delvis Norge er veldig tett nå.

Han sier at selv om Natomedlemskap nå diskuteres livlig i begge land, så kommer det ikke til å bli noen alenegang fra hverken Sverige eller Finland.

De siste meningsmålingene at 28 prosent av finnene er for Nato-medlemskap, 42 prosent er mot.

Biden interessert i norske og finske erfaringer med Russland

René Nyberg er også glad for at Finlands president Sauli Niinistö har det som han kaller en relevant kontakt både med den russiske presidenten Vladimir Putin, og med amerikanske ledere.

– Putin har jo ikke så mange kjente i Vesten etter at den tyske forbundskansleren Angela Merkel er borte sier Nyberg.

Han ikke vil overvurdere den posisjon den finske presidenten og Finland har i det høydramatiske diplomatiske spillet som nå pågår.

Men det er likevel interessant at president Niinistö de siste ukene har hatt lange samtaler på telefon både med USAs Joe Biden og med Putin.

Den amerikanske presidenten var også i sitt møte med Norge statsminister Joonas Gahr Støre torsdag interessert i å høre hvordan Norge, som i likhet med Finland har grense direkte mot Russland, håndterer sitt naboforholdet til den store og ofte uforutsigbare nabo i øst.

Her møtes Støre og Biden