– Jeg tror på dialog med Russland

USA og Russland møtes i Genève mandag. NATO og Russland møtes i Brussel onsdag. Torsdag er det møte i OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Det kan bli en skjebneuke både for framtiden til Ukraina og for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Kraftige krav

Russlands president Vladimir Putin har lagt fram en rekke vidtrekkende krav til NATO: Han krever en garanti for at NATO ikke skal utvide videre østover. I tillegg vil han ha en slags vetorett over rakettforsvar, styrkeutplassering og øvelser i Nato-land langs Russlands grense.

Kravene er beskrevet som «usannsynlige» og «lite troverdige» av vestlige diplomater og som noe tilsvarende det å ønske seg en levende enhjørning til jul av en journalist i den russiske avisen Kommersant. Spørsmålet er om Nato-landene er villige til å komme Russland i møte på noen av disse punktene overhodet.

– Vi er glade for at russerne er villige til å møte oss i NATO-Russlandrådet neste uke, og vi vil gå inn i de møtene med et ordentlig ønske om å få til en politisk løsning og hindre militær konflikt i Ukraina, sier Jens Stoltenberg.

NRK møter ham i etterkant av pressekonferansen etter det virtuelle møtet mellom Natos utenriksministre, der målet var å finne fram til en felles linje før de mange samtalene til uka.

– Vi vil høre på Russlands synspunkter og bekymringer. Men vi kan ikke inngå kompromisser om grunnleggende prinsipper, inkludert prinsippet om at alle europeiske land står fritt til å velge sin egen vei. Det gjelder selvfølgelig også for Ukraina, sier generalsekretæren.

Jens Stoltenbergs forgjenger Anders Fogh Rasmussen hevdet nylig at samtaler om russiske krav i en situasjon der Russland har plassert ut 100 000 invasjonsklare soldater på grensen, likner mest på utpressing. Man kan ikke forhandle med en pistol rettet mot seg, hevdet den tidligere NATO-generalsekretæren.

– Hvor realistisk er egentlig muligheten for konstruktive samtaler i neste uke?

– Det gjenstår jo å se hvor villige russerne er til å finne en politisk løsning og unngå militær konflikt. Men det er i det minste et positivt tegn at Russland er villige til å sitte ned og møte Nato-landene, sier Stoltenberg.

– Jeg tror ikke alle problemer blir løst på NATO-Russlandmøtet i neste uke. Men forhåpentligvis kan det sette i gang en prosess, der vi også kan ta opp et tema som rustningskontroll.

Det kan være her forhandlingsrommet ligger.

På pressekonferansen fredag gjorde Stoltenberg det klart at det i så fall må handle om gjensidige nedrustningsavtaler, ikke at NATO ensidig skal etterkomme Russlands krav. Slike gjensidige avtaler er ingen umulighet, mener Natos generalsekretær, fordi samtalene i seg selv kan sees som et forsiktig skritt i riktig retning.

Den norske modellen

– Da jeg kom til NATO i 2014 hadde dialogen med Russland stoppet helt opp. Så fikk vi den i gang igjen, og det var viktig. For jeg tror på dialog med Russland. Norge har vist at det er mulig å snakke med russerne, gjennom samarbeidet i nord over mange tiår. Det er mulig å gjøre avtaler og få til ting sammen, sier Jens Stoltenberg.

– Dialogen stoppet opp igjen rundt 2019, men nå har vi i alle fall fått enighet om å sette oss ned med dem. Det gir ingen garantier, men det er uendelig mye bedre enn at man bare diskuterer gjennom mediene, eller enda verre – at land møtes på slagmarken.

Iskaldt forhold

Å holde dialogen med Russland åpen har vært helt sentralt for Stoltenberg siden den første dagen på jobb som generalsekretær i NATO. Nå, snart åtte år senere, beskrives forholdet som dårligere enn det har vært noensinne etter den kalde krigen. Hva gikk galt?

– Er det noe NATO kunne ha gjort annerledes i disse årene for å unngå at dette bunnpunktet ble nådd?

– Man kan alltid evaluere og diskutere enkeltbeslutninger. Men vi må ta inn over oss det grunnleggende her: Det er Russland som har valgt konfrontasjon. Russland blir mer og mer autoritært som regime innenlands og mer og mer aggressivt utenlands mot naboer. Det er det virkelige problemet, sier Stoltenberg.

– «Faren for konflikt er reell» sa du på pressekonferansen tidligere i ettermiddag. Hva konkret kommer NATO til å gjøre hvis Russland bestemmer seg for å sende disse styrkene over grensen?

– Den militære oppbyggingen fra Russlands side fortsetter. Vi ser en veldig truende retorikk, der de varsler det de kaller «militærtekniske konsekvenser» hvis de ikke får det som de vil. Og vi vet av historiske erfaringer at Russland er villig til å bruke militærmakt mot naboer. Det har de gjort mot Ukraina før. Derfor må vi være forberedt på at de politiske samtalene ikke lykkes, og at det blir nye militære angrep fra Russland, sier Stoltenberg.

Klar beskjed

– Vi sender en klar beskjed til Russland: Det vil få store økonomiske konsekvenser for dem hvis de går inn. Vi må også hjelpe Ukraina til å stå opp for retten til å forsvare seg selv. Det gjør Nato-land, med utstyr og med trening.

–Er du bekymret for at de dramatiske hendelsene i Kasakhstan de siste dagene vil gjøre noe med Vladimir Putins forhandlingsposisjon – at det blir enda viktigere for ham å vise at han er sjefen i sine nærområder?

– Jeg vil være veldig varsom med å spekulere i om Russland kopler det som skjer i Kasakhstan opp mot Ukraina. Det forandrer uansett ikke vår posisjon overfor det som skjer i Ukraina. Når det gjelder Kasakhstan er vi dypt urolige for det som skjer. Det er dypt tragisk at menneskeliv er gått tapt. Volden må stoppe, og ikke minst må menneskerettigheter respekteres, inkludert retten til fri ytring og til å delta i fredelige demonstrasjoner.

Siste år med Stoltenberg

–Vi er inne i det som blir ditt siste år som generalsekretær i NATO. Hvilke andre utfordringer vil dominere i månedene som ligger foran oss?

– Erfaringen etter snart åtte år i NATO er at det er veldig vanskelig å forutse den neste krisen eller den neste utfordringen. Vi lever i en usikker tid. I stedet for å spå hva den neste krisen vi står overfor blir, er jeg opptatt av at NATO skal være forberedt på det uforberedte, sier generalsekretæren.

– Det handler om å fortsette den største omstillingen av NATO siden den kalde krigens slutt. Vi har et ambisiøst program vi skal bli enige om fram mot toppmøtet i Madrid i juni. Vi må håndtere nye sikkerhetstrusler, som cyber-krigføring og krigføring i verdensrommet. I tillegg kommer det grunnleggende som ligger i at verdens maktbalanse endrer seg: Kinas vekst gir muligheter for oss alle, men den har også konsekvenser for vår sikkerhet. Det må NATO forholde seg til.

... Og jobben som sentralbanksjef?

Å holde NATO samlet er ofte blitt beskrevet som Stoltenbergs kjerneoppgave. Ikke minst gjaldt det årene med Donald Trump som USAs president. Stoltenberg trekker selv fram sikringen av samholdet som sin viktigste oppgave fram mot det siste toppmøtet han skal lede i sommer.

– Det er ingen liten sak å holde tretti land med tretti ulike historier fra begge sider av Atlanterhavet samlet i en uforutsigbar tid. Men jeg er trygg på at toppmøtet i Madrid vil demonstrere den enheten.

– Enhet og enighet er ikke det som preger din jakt ny jobb. Sist ute er Siv Jensen, som krever at du trekker jobbsøknaden. Hvordan forholder du deg til det?

– Jeg har søkt en jobb i Norges Bank som sentralbanksjef. Jeg tror alle er tjent med at den prosessen foregår på mest mulig normal måte. Derfor kommer ikke jeg til å gå inn i noen politisk debatt om den prosessen.

– Du vil heller ikke si noe om selve debatten som har rast de siste ukene?

– Nei, fordi jeg mener det er viktig at en sånn prosess foregår på en så normal og ryddig måte som overhodet mulig. Hvis jeg begynner å mene noe i en sånn debatt, vil det bidra til det motsatte.