Hele 373 medlemmer av parlamentet i Kiev stemte i dag for lovendringen, melder nyhetsbyrået Reuters. Det var nødvendig med 300 stemmer for å få den vedtatt.
Hittil har det ikke vært mulig å stille de folkevalgte til ansvar uansett hva de har vært anklaget for, noe som har vært svært upopulært blant folk flest.
I en meningsmåling tidligere i år sa 87 prosent av de spurte at politiske partier sannsynligvis er involvert i korrupsjon.
En frihavn for korrupte
Ifølge ukrainske medier har personer som har blitt rike etter å ha fått kontrollen over store statlige verdier på tvilsom måte, søkt tilflukt i nasjonalforsamlingen.
Det skal også ha vært eksempler på korrupte politikere eller statsansatte som har samlet opp store verdier og deretter søkt immunitet fra straffeforfølgelse i parlamentet.
Ordningen med straffrihet for politikerne finnes i alle de tre slaviske landene Russland, Hviterussland og Ukraina.
Bakgrunnen for ordningen var at rettssystemet ikke skulle kunne misbrukes av de sittende myndighetene til å fengsle politiske motstandere.
Men ukrainere flest mener at politikken og parlamentet i mange tilfeller har blitt en frihavn for dem som har uærlige handlinger på samvittigheten.
Avgjørende for kampen mot korrupsjon
Dette var bakgrunnen for at Volodymyr Zelensky hadde denne lovendringen som et av hovedpunktene i sin valgkamp foran presidentvalget.
Men han fikk ikke gjennomført endringen før etter parlamentsvalget, der hans parti Folkets tjener fikk et stort flertall i parlamentet.
Og i dag ble den nye loven vedtatt med et klart flertall.
De aller fleste ukrainere er klar over at lovendringen er helt avgjørende for å kunne komme videre i kampen mot den utbredte korrupsjonen i landet.
Ingen ble stilt for retten og dømt
For flere år siden ble det opprettet et eget politikorps for å kjempe mot uærlige tjenere på topplan i ukrainsk politikk og samfunnsliv.
Da NRK intervjuet lederen for denne politiavdelingen i fjor høst, sa han at ingen politikere eller samfunnstopper hadde blitt stilt for retten og dømt for korrupsjon.
Årsaken var at riksadvokaten stanset alle saker og la lokk på dem da de ble oversendt fra korrupsjonspolitiet.
Ifølge politisjefen var påtalemyndigheten det største hinderet i kampen mot korrupsjonen.
Et viktig eksempel
Det er ingen tvil om at president Zelensky ønsker å vise konkret handling, at han faktisk gjør noe for å begrense korrupsjonen.
Under den forrige presidenten Petro Porosjenko ble det gjentatte ganger lovet at en egen korrupsjonsdomstol skulle komme i gang med sitt arbeid.
Men det skjedde aldri.
Nå kan det bli en realitet med en helt ny politisk elite.
Manglende erfaring en fordel
Både president Zelensky og hans folkevalgte fra Folkets tjener blir stadig kritisert fordi de ikke har noen politisk erfaring.
Men nettopp det er en stor del av grunnen til at så mange ukrainere stemte på dem.
De ville ha nye politikere som ikke hadde erfaring med korrupsjonskulturen.
Det var nok helt nødvendig med et nytt flertall av folkevalgte for å få vedtatt loven om at politikerne kan stilles for retten.
Det har kommet gjentatte anklager om urent spill mot tidligere president Porosjenko og hans medarbeidere.
Ukrainske medier spekulerer på om han og andre nå kan komme til å bli stilt til ansvar.
Porosjenko er fra før av en av Ukrainas rikeste personer, en av de store oligarkene, så han burde ikke trenge mer penger.
Og i hans tilfelle kan det nok bli vanskelig å skille mellom hva som er politikk og hva som er jus.
Eksemplets makt
Hvis Ukraina virkelig får i gang sin kamp mot korrupsjonen, vil denne saken bli stadig mer aktuell i Russland også.
Ifølge Transparency International, som vurderer korrupsjonen i de fleste av verdens land, så ligger Ukraina dårlig an helt nede på 120. plass.
Men Russland gjør det enda dårligere, og ligger på 138. plass.
President Vladimir Putin hevder stadig vekk at det gjøres mye for å redusere korrupsjonen i Russland, men det ser ikke ut til å ha særlig stor effekt.
Presset for å følge Ukrainas eksempel vil nok bli stadig sterkere dersom de nye myndighetene i Kiev lykkes.