Blodig kirkesplittelse: – De tjener djevelen

Den ukrainske presidenten Petro Porosjenko har lenge gjort det klart at det ville ha en slutt på kirkefellesskapet med erkefienden Russland.

I dag kom han til Sofia-katedralen i Kiev for å være til stede under kirkemøtet der den uavhengige ukrainske kirken formelt ble grunnlagt.

Det ble også valgt et overhode for kirken.

Vil fjerne seg fra Moskva

– Vi er i ferd med å opprette en ny søyle i Ukrainas uavhengighet. Vi skal fjerne oss fra vår fortid som en koloni og styrke vår nasjonale identitet, sa Porosjenko for en tid tilbake.

For ham er det svært viktig å fjerne seg fra Russlands politiske, kulturelle og religiøse påvirkning.

Det er presidentvalg i Ukraina i slutten av mars, og Porosjenko har lansert slagordet «Bort fra Moskva». Dermed går kirkestriden rett inn i den harde politiske kampen mellom Russland og Ukraina.

Den delen av kirken som er underlagt Moskva, har fortsatt langt flere troende og mange flere kirkebygg enn det den ukrainske kirken har.

Det er ventet at ukrainske myndigheter vil kreve å overta mange menigheter og kirker, og dette har allerede ført til bråk.

Les mer: Ber Nato om å sende krigsskip i konflikten mot Russland

Les også: Viste pågrepne ukrainske sjømenn på russisk TV

Bensinbomber og gatekamper

Tidligere i år var det nærmest et gateslag ved en kirke i den vestlige delen av Ukraina.

Da ville medlemmer av den ukrainske kirken overta et kirkebygg fra Moskva-kirken.

De troende gikk løs på hverandre med stokker, og det ble kastet bensinbomber.

De som følger kirkestriden sier at dette trolig bare er begynnelsen.

– Det har allerede blitt kastet Molotov-cocktails. Det var en demonstrasjon av misnøye med motstandere. Men dette er ikke lenger en diskusjon om religion, dette er allerede gatekamper, sier den ukrainske journalisten Leonid Sjvets til NRK i Kiev.

– Djevelens tjener

Opprettelsen av den uavhengige ukrainske kirken får svært stor oppmerksomhet i russiske medier.

Saken dekkes hver eneste dag, og den diskuteres i det vide og brede.

De russiske lederne ser på Ukraina som sin bakgård eller sin innflytelsessfære.

Det har å gjøre både med økonomi, religion og ikke minst sikkerhetspolitikk.

Sett fra Kreml er det svært bekymringsfullt at Ukraina aktivt forsøker å orientere seg bort fra Russland og i retning av EU og Nato.

Russlands president Vladimir Putin har et nært forhold til den russiskortodokse kirkens leder, patriark Kirill.

Patriarken er svært lite diplomatisk i sin omtale av det som nå skjer i Ukraina.

– Den nye ukrainske kirken er løgnaktig og den tjener djevelen, sier han i en uttalelse.

Det er helt klart at han ikke ønsker å miste mange millioner troende og svært mange kirkebygg i Ukraina.

Les også: Splittelse i den ortodokse kirken etter Putins hastemøte

Stadig mer spent

Det uforsonlige forholdet mellom Russland og Ukraina ble utløst da russerne i 2014 okkuperte og senere annekterte Krim-halvøya.

Deretter fulgte konflikten i Øst-Ukraina der opprørere tok kontrollen over store områder med tungindustri.

Uten militær og økonomisk støtte fra Russland ville opprørerne ikke klart å holde på områdene.

Mer enn 10 000 mennesker har mistet livet i denne krigen som pågår hele tiden, men som ikke får så stor oppmerksomhet i vestlige medier fordi den er det som kalles en lavintensiv konflikt.

Så for noen uker siden skjøt russiske militære fartøy mot tre ukrainske marinebåter i Svartehavet.

Ukrainerne forsøkte å ta seg gjennom Kertsjstredet inn i Azovhavet, men de ble arrestert og tatt in til russisk havn der de ble varetektsfengslet for grensekrenkelse.

Både Russland og Ukraina frykter nå at motparten skal sette i gang et større militært angrep i Øst-Ukraina.

Les mer: Derfor risikerer Russland og Ukraina en ny krig

Midt oppe i denne spente situasjonen kommer kirkestriden som setter sinnene ytterligere i kok.

Det er ofte vanskelig å se hva som religion og hva som er politikk i denne konflikten.

Men det er helt klart at gatekamper om kirkene ikke er det Ukraina trenger akkurat nå.