Ukraina-krigen forener gamle fiender

Køen av motorsykler og mopeder er kilometerlang foran en bensinstasjon i byen San Cristóbal i det vestlige Venezuela.

Bensinmangel er et akutt problem i et land som har verdens største oljereserver. Forklaringen er en katastrofal økonomisk politikk og harde internasjonale straffetiltak.

NRK spør en av syklistene i køen, den 43 år gamle Eidson Chacon, hvordan livet er i Venezuela:

– Dårlig, dårlig, fryktelig dårlig. Vi mangler lys og vann, varene er altfor dyre og du ser jo her hvor vanskelig det er å få kjøpt bensin, sier han fortvilet.

– Hvis det ikke skjer endringer, er det eneste man kan gjøre å forlate landet, sa 43-åringen da NRK traff ham Venezuela for noen uker siden.

Nå kan Russlands invasjon i Ukraina gi nye muligheter for kriserammede venezuelanere.

Nei til russisk olje og gass

Forrige helg brakte TV-stasjoner i USA en forbløffende nyhet: «Biden-regjeringen vurderer å erstatte russisk olje med venezuelansk olje».

USA og Venezuela har ikke vært på talefot siden 2019. Og det er USA som står i spissen for straffetiltakene mot det venezuelanske regimet.

Men krigen i Ukraina har ført til dramatiske endringer i amerikansk energipolitikk. På en pressekonferanse i Washington kom president Joe Biden med følgende erklæring:

– Vi forbyr import av all russisk olje og gass og energi. Det betyr at russisk olje ikke lenger er velkommen i USAs havner. På denne måten vil det amerikanske folk påføre Putins krigsmaskin et hardt slag, sa USAs president sist tirsdag.

Et par dager tidligere var en delegasjon med høytstående amerikanske tjenestemenn i Venezuelas hovedstad Caracas og møtte Maduro-regimet.

– USAs og Venezuelas flagg sto sammen

– Vi møttes på mitt presidententkontor, kontor nr. 1. Vi hadde satt opp USAs flagg og Venezuelas flagg. Det var vakkert å se dem stå sammen, slik det bør være.

Det sier en åpenbart stolt president Nicolas Maduro. i en TV-overført orientering til sine medarbeidere.

At han i årevis har skjelt ut USA og landets ledere på det groveste er åpenbart glemt.

– Jeg vil beskrive møtet som respektfullt, høflig og svært diplomatisk, fortsetter Maduro.

Og han lover å gjenoppta forhandlingene med Venezuelas opposisjon. Maduro trakk seg i fjor høst fra forhandlingene i Mexico, der Norge er tilrettelegger.

Det venezuelanske regimet er en nær alliert av Putins Russland, og Maduro støtter den russiske invasjonen i Ukraina.

Russerne har de siste årene vært en stor kjøper av Venezuelas olje, og møtet i Caracas forbløffer folk som følger det internasjonale oljemarkedet:

– Det politiske bildet skifter totalt

– Jeg ville ikke ha trodd dette for en måned siden, sier oljeeksperten Kjetil Solbrække. Han var tidligere Statoil-sjef i Brasil, og driver nå sitt eget oljeselskap i Rio de Janeiro.

– Men nå er jo det politiske bildet skiftet totalt. Det som for fire uker siden var helt utenkelig er nå blitt veldig tenkelig, sier Solbrække til NRK.

Han understreker at USA er selvforsynt med olje, men at Russland har levert en oljekvalitet som det amerikanske markedet trenger.

– USA trenger en blanding av tung og lett olje, og den russiske tungoljen passer godt i denne miksen, En tilsvarende oljetype produseres i Venezuela. Derfor kan det passe godt å kjøpe den til erstatning for den russiske, sier oljeeksperten.

Men Venezuelas oljeproduksjon er rammet av dyp krise, som følge av økonomisk vanstyre og internasjonal boikott. Solbrække mener derfor det et tvilsomt om landet kan levere mye olje til USA på kort sikt.

– Jeg tror derfor at USA tilnærming til Maduro-regimet handler mest om å gjøre verden mindre avhengig av russisk olje og gass i fremtiden, sier oljeeksperten Kjetil Solbrække til NRK i Rio de Janeiro.

• Les også: Latin-Amerika vil være «nøytral» i Ukraina-konflikten
• Les også: Dette er månedslønna i Venezuela: To poser mel