Ukraina-konflikten forflytter seg – farlig opptrapping mellom Litauen og Russland

– Et av de viktigste spørsmålene har vært om vårt svar på de litauiske tiltakene vil være bare diplomatiske. Svaret på dette er nei.

Det sa pressetalskvinne Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet onsdag.

Samtidig advarte den russiske viseutenriksministeren Sergej Rjabkov Nato og USA mot å bruke trusselen om artikkel 5 i Nato-pakten i forbindelse med det som nå skjer.

Artikkel 5 slår fast at angrep på ett land skal sees som et angrep på alle medlemmene i Nato. Forsvarsalliansen forplikter seg videre til å støtte landet som er angrepet.

Pressetalsmann i det amerikanske utenriksdepartementet Ned Price sa på en orientering tirsdag at Nato-paktens artikkel 5 om gjensidig forsvar står fast, også når det gjelder mulige tiltak fra Russland overfor Litauen.

Kaliningrad stadig mer isolert

Det var i helgen den litauiske jernbanen gjorde det klart at den ikke lenger vil tillate transittrafikk til og fra Kaliningrad-eksklaven av varer som er omfattet av EUs sanksjoner mot Russland.

Dette gjelder blant annet bygningsmaterialer, kull, metaller og sement.

Ifølge guvernøren i Kaliningrad, Anton Alikhanov, er dette varer som utgjør mellom 40 og 50 prosent av alle varer som fraktes med jernbane gjennom Litauen til og fra Kaliningrad.

Passasjertrafikken med tog fortsetter

Fra før har Litauen, i tråd med EUs sanksjoner etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar, stengt luftrommet for fly til og fra Kaliningrad-enklaven.

Transporten med passasjerer og varer som ikke er omfattet av sanksjonene skal fortsatt få passere gjennom Litauen med tog. Dette ifølge en melding som det litauiske utenriksdepartementet sendte ut mandag.

Litauen har forsvart tiltakene som nå innføres med at de er helt i tråd med de sanksjonene som EU har innført mot Russland.

Landet har fått full støtte fra EU i dette synet.

Suwalki-korridoren

Polen og Litauen ligger i dag mellom den russiske Kaliningrad-eksklaven og Russlands nære allierte Belarus, skilt av det som kalles Suwalki-korridoren.

På det smaleste er denne bare vel 100 kilometer.

Nettopp denne korridoren har i langt tid vært sett på som et område der konflikten mellom Russland og Nato kan gå over i full krig.

Det har vært spekulert på om Russland, gjennom et lynangrep fra Belarus og Kaliningrad, vil forsøke å opprette en landsveis forbindelse til sitt isolerte landområde i vest.

Norske soldater til stede

Nato har etter det russiske angrepet på Ukraina, økt sin militære tilstedeværelse i både Polen og Litauen betydelig.

Norske soldater er en del av en tyskledet styrke på rundt 1600 menn og kvinner plassert i Rukla, 140 kilometer nord for grensen mellom Polen og Litauen.

Ukraina-krisen: Norge sender soldater til Litauen

I tillegg har Nato etter det russiske angrepet på Ukraina gjort klart en hurtig-reaksjons-styrke på rundt 40.000 som på kort varsel kan sendes til Litauen og de baltiske land.

Stadig mer spent i Østersjø-området

Likevel er det få som tror at Russland, som har hendene fulle med krigen i Ukraina, vil risikere en full militær konfrontasjon med Nato-landet Litauen på grunn av det som skjer rundt Kaliningrad.

Litauen har allerede gjort seg uavhengig av import av russiske gass, olje og elektrisitet, som et av de første land i Øst-Europa.

Dette har gjort at Russland har relativt begrensede muligheter til å presse landet «på ikke-diplomatiske måter», slik pressetalskvinne Maria Zakharova sier de vil gjøre.

Likevel er det mange som frykter at spenningen med dette vil øke ytterligere i Østersjø-området, der Sverige og Finland etter alt å dømme om kort tid blir medlemmer av Nato.

Russland er nå mer avhengig enn noen gang av luftrommet og sjøen for å forsyne Kaliningrad-eksklaven.

All transport må gå i det trange internasjonale farvannet over Finskebukten, mellom Finland og Estland.

Spørsmålet er om det er mulig å finne en løsning for å roe ned situasjonen, f.eks. gjennom at Litauen får et helt eller delvis unntak fra EUs sanksjonsregime.

Med de steile frontene som nå er mellom Nato og Russland er det lite som tyder på det.

Dette til tross for at det fra begge parter er understreket at man ikke ønsker en direkte konfrontasjon, noe som i verste fall kan utløse en tredje verdenskrig.