F-16 på vingene i Ukraina: – Vi gjorde det, sier Zelenskyj

Det var så vidt innenfor tidsfristen. Men onsdag var de første F-16-flyene i Ukraina, kunngjorde Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis på X på onsdag.

Søndag ettermiddag bekrefter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at flyene er på vingene:

– F-16 er i Ukraina. Vi gjorde det. Jeg er stolt av guttene våre som har mestret disse jagerflyene og allerede begynt å bruke dem for landet vårt, sa han.

Presidenten talte på et hemmelig sted i Ukraina, flankert av to F-16-fly.

Flyene er kritiske for å gi Ukraina et overtak på slagmarken, har Zelenskyj tidligere hevdet:

«Kampfly til Ukraina. Vinger for frihet,» var Zelenskyjs bønn da han for halvannet år siden talte til det britiske Underhuset i London.

Men vil «vingene for frihet» snu Ukrainas krigslykke?

Får fly fra Norge

Svaret gir ikke seg selv. Det kommer an på flere ting:

1. Hvor mange fly får Ukraina?
2. Hvilke våpen har de?
3. Hvilke restriksjoner er det på å bruke våpnene og flyene?

Så langt har Ukraina blitt lovet totalt 79 fly. Seks fra Norge. Resten er fra Belgia, Nederland og Danmark.

Kortene holdes tett til brystet når det gjelder flyene. Men britiske The Times skriver at Ukraina i første omgang har fått seks fly fra Nederland. Informasjonen kommer fra en anonym kilde og er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Bloomberg skriver før året er omme kan Ukraina få totalt 20 fly. Igjen med henvisning til anonyme kilder.

Det er langt fra de 300 som Ukraina har bedt om.

Kan skyte ned missiler

– Et av de fundamentale problemene er at det er veldig få, sier pensjonert generalløytnant og tidligere sjef for forsvarsstaben, Arne Bård Dalhaug til NRK.

Han tror Ukraina vil være forsiktige med å utsette flyene for risiko. Dermed kan de bli holdt godt inne på ukrainsk territorium – langt borte fra russisk luftforsvarssystemer.

– Baserer vi oss på uttalelsene som har kommet, så virker det som om de er tenkt brukt i en luftforsvarsrolle. For eksempel å skyte ned russiske kryssermissiler, sier Dalhaug.

Spørsmålet har lenge vært om Ukraina kunne bruke flyene for å presse de russiske soldater tilbake. Eller å angripe mål på russisk side av grensen. Det vil i så fall gjøre det farlig for russerne å samle styrker og materiell like ved grensen, slik de gjorde i vår før de begynte en ny, stor offensiv i Kharkiv nordøst i Ukraina.

Men alt dette avhenger av hvilke missiler F-16-flyene utrustes med, og hvor lang rekkevidde de har.

– Det er spekulasjoner om at de kan ha fått en del missiler som kan leveres på lang avstand, sier Dalhaug.

– De kan nok brukes på okkupert ukrainsk territorium. Men vi vet jo ikke hvor mange slike missiler de har fått.

Etter Kharkiv-offensiven i mai sa flere vestlige ledere at de vil la Ukraina bruke vestlige våpen mot mål inne på russisk territorium. Men alle begrensninger er ikke opphevet.

Russisk fremgang

Belgia lar for eksempel ikke ukrainerne fly over russisk territorium. Det er ikke kjent hvilke begrensninger det vil være på å bruke våpnene som flyene er utrustet med.

– Man må anta at det kanskje vil være restriksjoner på bruk av vestlig våpen fra F-16 inn på russisk territorium. Vi vet ikke mye om det, men det er ting som vil være med på å begrense effekten av flyet, sier Dalhaug.

I tillegg kan flyene og luftbasene bli et mål for russiske luftangrep.

I lang tid har det vært små bevegelser langs frontlinjene. Ukraina-krigen har for lengst blitt en langvarig utmattelseskrig. Men russerne gnager seg sakte, men sikkert lenger og lenger inn i Ukraina.

Innbyggerne i flere landsbyer øst i landet har onsdag fått beskjed om å evakuere.

Dette er ikke bekreftet fra ukrainsk hold, ifølge Reuters.

Dalhaug mener russernes beskjedne fremgang i stor grad skyldes to ting:

1. At ukrainerne ventet til april med å vedta en ny lov om mobilisering.
2. At det tok et halvt år før Republikanerne godkjente en ny våpenleveranse til Ukraina.

I denne konteksten spår ikke Dalhaug noen avgjørende militære seiere for Ukraina som følge av «vingene for frihet», F-16-flyene. Dermed kan man vente at utmattelseskrigen vil fortsette.

– Jeg tror man innledningsvis skal ha ganske nøkterne forventninger til hva slags utslag dette kan gjøre, sier Dalhaug.

Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens podkast her: