Uigurer søker asyl i Norge

Norge har i løpet av september fått 80 asylsøkere som er kinesiske borgere. De oppgir at de tilhører uigur-minoriteten. De har reist fra Tyrkia.

Uighur refugee men pray where they are housed in a gated complex in the central city of Kayseri, Turkey

Uigur-flyktninger i Tyrkia i bønn. Kina hevder at Tyrkia gjennom årene har bidratt til å hjelpe uigurer til ulovlig flukt fra hjemlandet. Bildet er fra 11. februar 2015.

Foto: Umit Bektas / Reuters

Bare i går kom det 32 kinesiske borgere. Til nå i september har det til sammen kommet 80 asylsøkere som er kinesiske borgere.

Etter det NRK forstår tilhører de fleste uigur-minoriteten. De fleste ser også ut til å ha hatt opphold i Tyrkia, opplyser UDI.

Hva slags opphold de har hatt i Tyrkia er uklart.

Asylsøkerne med kinesisk statsborgerskap er ved siden av afghanere den største asylgruppen de siste tre ukene, ifølge statistikk fra UDI.

De oppholder seg på det nasjonale mottakssenteret i Råde.

Leder i Uighurkomiteen

Sekretær i Den norske Uighurkomiteen Adiljan Abdurihim mener det er denne utleveringsavtalen, og Kinesisk press på Tyrkia som kan være grunnen til asylankomstene fra Tyrkia nå.

Foto: privat

Adiljan Abdurihim er sekretær i Den norske Uighurkomiteen. Han sier disse tallene er svært overraskende.

Han ser ankomstene i sammenheng med det han mener er vanskeligere forhold for uigurer som oppholder seg i Tyrkia.

Uigurene er et tyrkisk, muslimsk folkeslag. Kjerneområdet for uigurene er Xinjiang-provinsen i Kina, som mange uigurer kaller Øst-Turkestan.

China Xinjiang

Kina har store sikkerhetsstyrker i Xinjiang-provinsen. Dette bildet er fra en militærøvelse i Kashgar 4. januar i år.

Foto: AP

Endret politikk fra Tyrkia

Landinfo, som er norske utlendingsmyndigheters uavhengige ekspertorgan, har i et notat fra februar i år tatt opp forholdene for uigurer i Tyrkia, og hvordan forholdet mellom Kina og Tyrkia påvirker situasjonen.

Tyrkiske myndigheter har tidligere aktivt bistått uiguriske flyktninger fra Kina.

Tyrkias politikk forandret seg imidlertid etter 2015, skriver landinfo. Dette ble tydelig allerede året etter, da Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan var på statsbesøk i Kina.

«Kuppforsøket i Tyrkia samme år, i 2016, førte til at Tyrkia vendte seg ytterligere bort fra vestlige allierte. Landet forsøker også å bli en del av det kinesiske Belt and Road-prosjektet, i håp om at det vil bringe sårt tiltrengte utenlandske investeringer. Disse forholdene har ført til at Tyrkia i de siste årene har vært langt mer forsiktige med å kritisere Kinas forfølgelse av uigurene», går det fram av notatet.

Kinesiske myndigheter holder stramme tøyler i Xinjiang-provinsen, ifølge Amnesty. Amnesty-rapporter dokumenterer at uigurer ofte blir fengslet, mistenkt for separatistvirksomhet. De blir torturert, satt i harde arbeidsleirer og henrettet, ifølge Amnesty. Disse grove menneskerettighetsbruddene, skjer i en periode med økende etnisk urolighet basert på arbeidsledighet og diskriminering. I de siste ti årene har uigurer opplevd en sterk begrensning av sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, ifølge menneskerettighetsgruppen Amnesty.

Overvåking av uigurer

Ifølge Landinfo rapporterer flere kilder om en omfattende overvåkning av uigurer bosatt i Tyrkia fra kinesiske myndigheter. Dette skal i hovedsak dreie seg om personer som fremdeles har familie i Xinjiang-provinsen.

En utleveringsavtale mellom Tyrkia og Kina ble inngått i 2017, uten at noen av de to landene umiddelbart ratifiserte den. Mot slutten av desember 2020 ratifiserte imidlertid Kinas nasjonalforsamling avtalen. Dette øker presset for en tyrkisk ratifisering, til tross for til dels stor motstand mot avtalen i det tyrkiske parlamentet, ifølge landinfo.

Sekretær i Den norske Uighurkomiteen Adiljan Abdurihim mener det er denne utleveringsavtalen, og Kinesisk press på Tyrkia som kan være grunnen til asylankomstene fra Tyrkia nå. Han har selv ennå ikke rukket å snakke med de som de siste ukene har kommet til Norge, til ankomstsenteret i Råde.

SISTE NYTT

Siste nytt