– Det som er skjedd er en intern krig. Den er ganske voldsom, ganske trist og ganske patetisk, sier journalist i Le Monde Laurent Telo.
Laurent Telo og journalist Marie Bordet i Le Point gav 4. januar ut boken « Charlie Hebdo, dagen etter. Den forbudte historien». Siden angrepet har Charlie Hebdo blitt produsert på hemmelig sted. Ifølge forfatteren har ledelsen også forsøkt å holde hemmelig en intern maktkamp og uenighet om penger.
– Kampen har stått mellom ledelsen ved redaktør Riss, og mange i redaksjonen. De siste ønsket å lage bladet på en mer demokratisk måte og å fornye det, sier Telo til NRK.
Fra fattig til rik
Åtte av redaksjonens medlemmer inkludert redaktør Stéphane «Charb» Charbonnier ble drept i terrorangrepet den 7. januar 2015. Den folkelige oppslutningen og det rekordstore salget av det første nummeret etter terrorangrepet gjorde at det fattige satiremagasinet brått tjente millioner.
Dermed startet også uenigheter om bruke av penger, fordeling av fortjeneste og lønn.
– Den viktigste negative konsekvensen er at mange sentrale tegnere og skribenter har forlatt magasinet de siste to årene, i tillegg til de som ble drept i angrepet. De holdt ikke ut med den nye ledelsen.
Richard Malka er talsmann og advokat for Charlie Hebdo. Malka er en av Frankrikes meste kjente advokater. I tillegg til å ha nær vokst opp sammen med både den drepte og den nåværende redaktøren har han bidratt som skribent.
– For meg er dette et oppdiktet tema. De kan ikke angripe Charlie Hebdo direkte lenger, eller kritisere bladets redaksjonelle linje, så de finner andre måter å angripe på. Dette er måten de har valgt, sier Malka.
Charlie Hebdo fortsetter å skape debatt og folk i Paris er delt i synet på satiren de leverer. Nå som før terrorangrepet.
Psykisk press
Langt flere følger med på hva Charlie Hebdo gjør nå enn tidligere. Det er ikke lenger kun islamistene. Det er færre søksmål enn før terroren, men presset mot redaksjonen oppleves som høyere, og det kommer fra flere hold.
– Det kan også være fra politiske korrekte miljøer og liberale mennesker, sier Richard Malka.
Charlie Hebdos advokat mener det ikke er juss som vil avgjøre om ytringsfriheten opprettholdes. Det juridiske rammeverket gir god nok beskyttelse. Det er mer press mot yringsfriheten, men det er et psykisk press. Det er selvsensur som er den største trusselen.
– Det et spørsmål om samvittighet og mot. Begrensningene i ytringsfriheten i Frankrike og andre steder ligger i tankesettet til folk. Ikke i et rettslokale.